Strandet

Chapter 1

Hei jeg er en jente på 14år.
Jeg bor i new york med familien min.
I familien er det meg, storesøsteren min, mamma og pappa.
Alt startet på denne dagen:
-MAMMA!! Ropte maja(storesøster)
-hpf...JA? Hva er det maja!? Svarte mamma.
-jeg finner ikke bikinien min!!
-så let i skuffen på badet! Svarte mamma.
-BARE GLEM DET! JEG FANT DEN! Ropte maja.
-åhh... Det er så irriterendes når de ikke leter godt nok! Sa mamma litt lavere til pappa.
-ja... Du trenger bare å leve med hun i et år til... Svarte pappa med en ertende stemme.
-hahah... Ja, da starter hun på college. Sa mamma.
-det er en gledes tid for oss alle, sa jeg.
(Å forresten så heter jeg mille)
Når jeg sa det begynte pappa å le, selvfølgelig måtte jeg le også!
-hmh... Det er ikke pent å snakke sånn om søsteren din! Det er veldig hyggelig å ha hun her. Sa mamma til meg.
-ehem... Det var faktisk du som starta! Også trur jeg du gleder deg litt til hun drar! Svarte jeg med en sur tone i stemmen, som det så ut til at mamma ikke likte.
-unnskyld mamma.... Svarte jeg henne.
Det ble en lang, litt klein stillhet etter samtalen vi hadde, så jeg gikk opp.
Jeg gikk opp trappa, inn på rommet, og satte på radioen.
Jeg la meg ned i sengen og hørte på hva de sa.
Så plutselig hørte jeg navnet på familien.
-og så kommer vi til familien<<pettersen>>, vi skal prøve å ringe dem nå! Sa mannen på radioen.
Så hørte jeg at telefonen ringte nede, og at mamma tok den.
Så hørte jeg på radioen:
-ja hei, det er hilde.
-halo, det er stian fra god morgen radio.
-å hei.... Sa mamma med litt gladere stemme.
-ja, frue. Hvis jeg sa at du hadde vunnet en familie-tur til paris, hvilken reaksjon hadde du fått da? Spurte mannen på radioen, som visstnok het stian.
-eh... Da hadde jeg blitt veldig glad! Svarte mamma, med glad-stemmen sin.
-jaa da er nok du veldig glad, for dere har nettopp vunnet en familietur til paris! Dere får gratis båt, bil, hotell og dere kommer gratis inn på disneyworld! Nærmest ropte mannen inn i mikrofonen!!
Det kom et digert hyl fra mamma!
-dere kan bare begynne å pakke for til helgen drar dere! Dere kan komme å hente billettene i morra kl 12.00. Sa mannen!
Jeg ble så glad at jeg nesten begynte å gråte av glede!
Jeg løp ned til mamma og hoppet inn i armene hennes.
-Mammamammamammamamma!!
Ropte jeg til henne!
-vi vant, vi vant, vivantvivantvivantvivant VI VANT!!!
-ja vennen, det gjorde vi! Sa mamma til meg.
Jeg var så glad for at vi skulle dra at jeg løp rett opp på rommet mitt og begynte å pakke. Så hørte jeg ett<<PANG>>
Jeg løp det forteste jeg kunne ut i gangen, det første jeg så var....
Det første jeg så var....

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det første jeg så var maja, hun lå på gulvet med et hull i magen. Det rant blod ned på gulvet.
Jeg så mamma og pappa ved trappa, de gråt.
Jeg var så sjokkert av hva som hadde hendt at jeg ikke klarte å få fram en lyd, jeg klarte ikke å gråte, jeg klarte ingenting!... Plutselig hørte jeg et vindu som knuste. Det var sikkert han som hadde skutt maja, tenkte jeg. Men jeg brydde meg ikke så mye om han akkurat nå. Selvom jeg var pissforbanna på han, tenk at han kunne gjøre noe sånt! Også akkurat nå!? Vi skulle jo bort til helgen! Ja, selvom det fortsatt er 4dager til vi skal dra så er det utrolig teit og dumt!
Jeg hørte at ytterdøra gikk opp og opp trappen kom ambulansepersonalet løpende. De tok maja på en båre og bar henne ned og inn i bilen. De spurte om en ville være med, så da ble mamma med dem.
Etter noen minutter kom politiet.
De spurte pappa om noen spørsmål før de kom mot meg.
De stoppet foran meg, og han med blokka begynte å stille meg spørsmål.
-hvor var du når ulykken skjedde? Spurte han.
Ulykken? Det var jo søren meg ikke noe Ulykke! Han her er dum som et brød vis han ikke skjønner at dette ikke var en ulykke!...
-hører du meg? Spurte han igjen.
Jeg klarte ikke svare, jeg bare stod der med åpen munn og tårer i øynene.
Jeg kjente at beina mine sviktet og jeg falt ned på kne.
Pappa kom løpende mot meg.
Jeg så også at noen andre menn kom løpende for å se om det gikk bra.
Jeg la hodet i hendene mine, men jeg klarte ikke gråte!
Etter en stund sa en politimann til meg og pappa at vi ikke kunne og ikke burde være der mer. Han sa også at vi kunne få et hotell å bo på imens de holdt på i huset.
Pappa tok meg med til bilen og begynte å kjøre.
-vil du til hotellet med en gang, eller skal vi dra til sykehuset å vente der? Spurte pappa meg.
Det tok litt tid før jeg klarte å si noe. Så det ble en klein, litt lang stillhet.
-sykehuset, klarte jeg til slutt å si.
-ok, da drar vi dit med en gang! Sa pappa.
Etter ca10 minutter var vi framme.
Jeg syns det tok en hel evighet før vi kom fram.
Vi gikk inn hovedinngangen, og bort til en luke med en dame bak.
Damen åpnet luken.