Strandet

Chapter 29

Jeg reiste meg opp av senga og så meg rundt.
Der!
Et vindu! Klarer jeg å komme meg opp dit?
Jeg gikk bort og så hvor høyt det var.
Shit! det er kanskje en meter høyere enn det jeg er.
Ehm..
Jeg så meg nok en gang rundt i rommet for å se om det er en stol eller noe som jeg ikke så istad.
Ingenting.
Hva med senga?
Jeg gikk bort og begynte å skyve den.
Det var ikke så vanskelig.
Jeg hadde klart å skyve senga bort til vinduet og med min flaks så ble jeg akkurat høy nok til å løfte meg opp i vinduskarmen når jeg stod i senga.
Jeg åpnet vinduet sakte for å ikke lage så mye lyd.
Ute!!!
Jeg er fri!
Jeg begynte å løpe bak hytta, mot skogen. Akkurat nå driter jeg hardt i hvor jeg kommer! Bare jeg kommer meg vekk!
Jeg kan egentlig like så godt dø her og nå!
Jeg kan ikke leve uten Justin.
Han var bare 16år!
Selvmord

Selvmord

Selvmord

Selvmord

Det er det eneste som går igjen og igjen i hodet mitt mens jeg tråkker over kvister og steiner.
Tok han virkelig selvmord?
Tenk om harry bare sier det for at jeg skal bli enda mer lei meg?
Tenk at jeg stolte på Harry i starten! Han var så grei og snill og morsom! Men der tok jeg feil! For han er slem, uomtenksom og en dritt!