Strandet

Chapter 6

-Nå er vi døde alle sammen snart, tenkte jeg...

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg kunne ikke se noen ting rundt meg... Bortsett fra vrakrester fra flyet. Ingen øy, ingen båt, ingen andre! Bare meg som sitter på denne kassa...

Jeg hørte plasking litt langt unna.

Jeg reiste meg stødig opp å så.

DELFINER!

Jeg kjente inni meg at jeg ble litt glad, men også litt redd. Jeg har ikke noe imot delfiner, men de er litt skumle iblant. Med den spisse greia stikkende over vann.. hoff..

De kom nærmere og nærmere. Til slutt var de helt inntil den flytende doen jeg satt på. De begynte å dytte den, ikke hvet jeg hvor, men de dyttet i en retning.

'Jaja! det kan vel ikke bli verre dit vi skal? her sulter jeg bare ihjel... kanskje de fører meg mot en øy eller no lignende..?' tenkte jeg.

Mens jeg tenkte, dyttet delfinene i kassa. Vi hadde drevet et stykke nå, for jeg så ikke vrakrestene lenger...

Etter en stund så jeg noe som lignet på en skikkelse av en øy...

Når vi kom nærmere så jeg at det var en øy!! Delfinene hadde faktisk hjulpet meg! Akkurat nå var jeg utrolig glad!

Vi kom nærmere og nærmere øya.

Plutselig veltet kassa/doen, og jeg falt med et plask i vannet.

-æææ! kom dere vekk!!! åææææææææ!! skrek jeg til delfinene.

Selvom de hadde reddet meg, så var jeg fortsatt livredd for dem!

Overraskende nok hørte de på meg og svømte avsted.

Jeg snudde meg i vannet og begynte å svømme mot land.

Jeg la meg utslitt ned i sanden, pustet og peste gjorde jeg også.

Når jeg hadde fått igjen pusten og roet meg litt ned, reiste jeg meg opp.

Til begge sider var det lang vei med strand. Framover var det rett inn i en jungel. Med palmer og busker osv.

Og bak meg var sannsynligvis havet!

Jeg begynte å tenke.

Denne øya er mest sannsynlig rund! Kanskje. Hvis jeg gikk den ene veien langs vannet, kanskje jeg ville se en båt eller noen mennesker som kunne hjelpe meg?... Jeg gikk for den tanken og begynte å gå den ene veien.

Etter en stund med gåing var jeg utslitt.

-åh! er det mulig!! Sa jeg høyt til meg selv..

Det hadde kanskje vært smart å legge igjen ett merke på det stedet jeg begynte å gå. Nå vet jeg jo ikke om jeg har gått rundt eller ikke!!

Mens jeg tenkte, så jeg noe ved vannkanten et stykke unna. Jeg løp bort til det.

Å herregud!!

det var....

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Sånn! da var det kapittelet ferdig!😄

Hadde satt pris på noen votes og kommentarer🙏♥️😄😏

Tusen takk til alle som leser denne historien!!♥️ dere aner ikke hvor takknemlig jeg er!😘