Strandet

Chapter 19

Der stod barndomsvennen til Maja!
Med det brune, pene håret, og de nydelige brune øynene.
-TALE!! Ropte jeg og spratt ut av senga, løp bort til hun og ga hun en stor klem.Noen tårer datt ned på skulderen hennes.
-Går det bra med deg? Spurte hun forsiktig.
-Ja.... Svarte jeg matt.
-Jeg mente etter det som har skjedd med... Ja du vet... Maja, moren og faren din? Sa hun. Jeg kunne se at hun var på gråten.
-Jeg vet egentlig ikke helt... Mumlet jeg.
-Jeg vet at det er tøft! Jeg savner Maja noe sinnsykt!!!! Sa hun før hun begynte å gråte.
Så da stod vi der da...
Sammen. Gråtende. Mens vi klemte.
Jeg så over skulderen hennes.
Justin hadde tårer i øynene. Jeg slapp Tale og gikk bort til han.
Jeg ga han en stor klem mens jeg gråt.
Han tørket tårene.
-Mille? Vil du at jeg skal fortelle om faren din? Spurte han trist.
Jeg bare nikket som svar.
-Det går bra! Jeg må gå nå uansett! Sa Tale med tårer i øynene.
-Jeg skal til kjæresten min, sa hun og ga fra seg et smil.
Jeg ga hun en siste klem.
-Ring meg! OK? Spurte jeg henne. Hun nikket og gikk ut.
Selvom Tale var barndomsvennen til Maja, så hadde vi et spesielt forhold.
Vi begge elsket å synge og å spille skuespill og sånt. Vi gikk sammen på treninger og forestillinger.
Men... Hun er MYE bedre enn meg!

Jeg satte meg i senga med Justin.
-Ok, Justin? Hva skjedde? Spurte jeg med tårer i øynene.
-Faren din... Han... Er du sikker på at du vil vite det? Spurte han igjen.
-JA JUSTIN! Jeg må vite det! Sa jeg og begynte å gråte igjen.
-Ok... Kræsjet var planlagt. Faren din reddet seg selv, og dro inn på den øya vi var på. Han er en av kidnapperne! Sa han rolig.
-Nei? DU LYVER! Ropte jeg sint til han.
-Det! Det er ikke sant! Sa jeg mere roligere.
-Jeg lyver ikke! Jeg så han! Før han hoppet ut av flyet med den eneste fallskjermen, sa han: Beklager! Jeg er nødt! Farvel!
-Det var det han sa før han hoppet ut! Sa Justin stresset.
-Så kræsjet vi, jeg våknet på øya. Gabriel hjalp meg, jeg ble kjent med han da. Han fortalte om faren din og de andre. Vi dro for å sjekke, og da vi kom nær nok til å høre og se alt som ble gjort og sagt, så... Sa de at han hadde bedratt dem. Så de skøyt han... Sa Justin og begynte å gråte stille.
Jeg kunne ikke tro mine egne ører. Enten så lyver Justin så det suser, eller så er dette sant.
Hva skal jeg tro på? Skal jeg tro på at min egen far løy og nesten drepte hele familien, eller skal jeg tro på at Justin sitter her å lyver til meg?

-Jeg... Jeg vet ikke hva jeg skal tro? Sa jeg.
-Jeg vet det er mye å fordøye! Men du må tro meg! Værsåsnill? Spurte han.
-Ok... Jeg.. Jeg tror på deg! sa jeg....
Han ga fra seg et smil og kysset meg.
Jeg gjengjeldte kysset.
-Så... Dette er det andre kysset vårt, er vi offesielt kjærester? Spurte han forsiktig.
Jeg smilte ved tanken.
-Ja! Vi kan vel si det sånn, sa jeg med en søt stemme.
-Men! Det er flere som vil møte deg! Sa han etter en stund.
-Åh... Hvem? Spurte jeg glad.
-Jo, jeg kan vel si så mye som at det er en jente, med mørke brunt hår, brune øyne og hun lever 157 cm over bakken! Sa han å blunket til meg.
Mhm... Hvem kan det være?
-Er det Janika? Spurte jeg.
Han bare smilte og gikk til døra.
Han gikk ut og sa noe til noen.
En jente kom inn døra.
-JANIKA!
Hun løp bort til meg og vi omfavnet hverandre.
-Hvordan går det? Spurte hun.
-Sånn passe... Svarte jeg.
-Jeg er fortsatt sjokkert... Fortsatte jeg.
Hun nikket for å vise at hun skjønte meg.
-Så... Hva skal vi gjøre i dag da? Spurte hun lurt.
-Ehm... Jeg tror jeg må være her inne... Sa jeg og sukket.
-Nei! Nei nei nei! Du kommer ut i dag, sa hun glad.
-Åååå! Jaaaaa! Hylte jeg.
-Da skal vi på shopping! Og sånt! Sa jeg glad.
Hun nikket energisk.
Vi gikk ut av rommet, ned og ut.
Jeg hadde på meg en rosa shorts, en topp med bar rygg og et par conserse.
Janika hadde på seg en blå shorts med nagler, en magetopp og et par vans.
Hun hadde satt opp det nydelige håret i en dott på hodet, mens jeg hadde det ustelte håret mitt i en slakk flette.
Justin skulle sjekke meg ut av sykehuset og ta med tingene mine til huset hans. Så skulle han hente oss senere.
Vi gikk i retning byen.
-Så hva skal vi først? Spurte hun glad.
-Mhm... Starbucks? Spurte jeg usikker.
-Ja! Ropte hun og begynte å småjogge mot starbucks. Jeg var rett bak henne når vi gikk inn.
Vi bestilte hver vår ting og satte oss ned ved et ledig bord.
-Så hva har skjedd med deg i det siste? Spurte jeg henne.
-Det er så lenge siden vi har sett hverandre mener jeg... Sa jeg rett etter.
-Mhm.. Jo jeg har fått meg kjæreste, også har jeg hatt en modelljobb som jeg tror kommer til å bli større, og! Jeg har begynt å lage mitt eget klesmerke, sa hun mens hun nesten hoppet av glede.
Jeg begynte å le av reaksjonen hennes.
-Wow! Klesmerke? Det er jo helt sykt! Og en modelljobb! Det er jo bare WOW! Men, du sa kjæreste! Hvem? Spurte jeg nysgjerrig. Jeg var virkelig glad på hennes vegne.
Hun begynte å fnise litt.
-eh... Han heter Isac! Sa hun og smilte stort.
-Isac? Etternavnet er vel ikke tilfeldigvis Elliot? Spurte jeg henne.
-Jo! Hvordan det?
-Isac Elliot! Hø? Kuuuult! Du vet at han er verdensberømt? Eller? Spurte jeg.
-Hæ? Å.. Er det derfor det er så mange paparazzier rundt oss hele tiden? Spurte hun på fleip.
-Hahahah.., så morsom du er! Tullet jeg tilbake. Selvfølgelig visste hun det...
-Har dere det hyggelig sammen da? Spurte jeg på fleip.
-Nei... Ikke i det heeeele tatt... Sa hun.
Sarkasmen hennes oste! Å som jeg har savnet den!
Vi lo lenge sammen. Og pratet lenge sammen.
Jeg hadde fått vite alt om Isac og om klesmerket hennes og om modelljobben. Og hun hadde fått vite alt om Justin og hva som hadde skjedd og alt mulig. Det var tøft å snakke om det, men jeg klarte det. Selvom jeg gråt litt her og der. Hun er så fortsåelsesfull også er hun en kjempe flink lytter! Når jeg hadde pratet ferdig, ga hun meg en klem.
-Takk for at du lyttet! Du er en god venn! Sa jeg og ga hun en klem.
-Det er det man har venner for vettu! Sa hun å fniste.
Jeg måtte bare le jeg og.
Vi har sikkert sittet her i over en time, men vi har fortsatt mye å snakke om.
Døra til starbucks gikk opp og inn kom noen som lignet veldig på.
-Marit? Stina? Er det dere? Spurte jeg de to jentene som kom inn døra.
De snudde seg.
-Mille? Janika? Spurte Stina.
De kom bort å ga oss en klem hver.
-Hva skjer? Spurte jeg dem.
-Nei, vi skal på shopping, og som dere vet så elsker jo vi å dra på starbucks først! Sa Marit med den kjempe glade stemmen som vi kjente så kjempe godt.
Vi fire var liksom den "kule" gjengen på barneskolen.
Når vi begynte på ungdomsskolen så var vi fortsatt en gjeng. Men alle fikk nye venner så vi var ikke like mye med hverandre.
-Hahah... Ja akkurat det samme skulle vi! Sa Janika å smilte.
-Sett dere ned da! Sa jeg glad.
-Ja! Vi må bare bestille først, sa Marit og Stina samtidig.
Jeg og Janika nikket og de gikk for å bestille.
-Så, er det lenge siden du var med dem? Spurte jeg Janika.
Hun nikket sakte.
-Skal vi spørre dem om de vil shoppe med oss? Spurte hun meg.
Jeg nikket energisk.
Jentene kom bort og satte seg med oss.
-Hvordan går det med dere? Spurte jeg dem.
-Jo, jeg har fått meg kjæreste, sa Marit med et lurt smil om munnen.
-Det samme har jeg! Sa Stina glad.
-Kult! Hvem? Spurte jeg nysgjerrig.
-Eh... Niall, sa Marit sjenert.
-Tuller du? Niall Horan? Ropte jeg litt for høyt ut...
De andre hysjet på meg.
-Ja! Niall Horan, nesten hvisket hun tilbake.
-Wow! Sa Janika.
-Og jeg har Austin... Sa Stina glad.
-wow! Sa jeg.
-Herregud! Sa Janika.
-Hva mer har dere drevet på med da? Spurte jeg dem.
-Jo jeg har fått spørsmål om jeg vil spille på landslaget i fotball! Også har flere store malere kjøpt tegningene mine... Sa hun fortsatt med glad-stemmen sin.
-Kuuuult! Skal du bli med på laget da? Spurte Janika.
-Tror det! Sa hun glad.
-Så bra! Sa jeg.
-Dd Stina? Spurte Janika.
-Jo jeg har begynt å danse for Austin! Sa hun.
-Wow! Sa jeg.
-Spiller du fortsatt håndball? Spurte Janika Stina.
-Ja... Sa hun.
-Ok
-Dere da? Spurte Marit og Stina.
-Jo jeg har fått kjæreste og en modelljobb og jeg har begynt mitt eget klesmerke! Sa Janika energisk.
-Kult! Hvem kjæreste? Spurte Stina.
-Isac... Svarte Janika og rødmet.
-Wow, sa Marit.
-Dd mille? Spurte Stina.
Janika dultet hardt borti hun.
-Au! Ropte hun.
Jeg så stille ned.
-Det...Det går bra... Sa jeg etter en stund med stillhet.
-Det går bra Mille! Du trenger ikke si det! Sa Marit trøstende.
Jeg kjente en tåre renne nedover kinnet mitt.
Marit hvisket noe i øret til Stina. Jeg visste hva det var fra før.
-Åh... Unnskyld! Sa Stina beklagende.
-Jeg...Jeg visste det ikke! Fortsatte hun.
-Det går fint... Sa jeg stille.
-Men... Hun har fått seg en fantastisk kjæreste hun å! Sa Janika for å lette på stemninga.
-Åååå! Hvem da? Spurte Marit og Stina.
-Justin... Sa jeg og rødmet.
-Ooooo! Justin Bieber? Spurte Marit.
-Ja... Sa jeg å smilte.
-Såååå koselig! Sa Stina glad.
-Men... Blir dere med å shoppe med oss? Spurte Janika Marit og Stina.
-Jaaa! Det blir som gamle dager! Sa Stina hysterisk.
Vi andre lo av hun.
-Hva? Spurte hun uskyldig.
-Hahah... Det var ikke noe! Prøvde Janika seg på.
Vi gikk ut av starbucks og mot kjøpesenteret.

Etter flere timer med shopping hadde alle fått nok.
-Jeg må ringe Justin nå! Sa jeg mens vi var på vei ut til parkeringsplassen.
-Ja! Vi må snart finne på noe alle sammen da! Sa Janika glad.
-Jaaa! Ropte alle sammen i kor.
-Kan vi ikke finne på noe alle sammen sammen? Altså med kjærester? Spurte Stina sjenert.
-Det hadde vært koselig! Vi prates mer om det senere? Spurte jeg.
-Kikgruppe i kveld? Spurte Marit.
-Ja! Sa jeg og begynte å gå.
Jeg snudde meg og vinket til de andre.
De skulle ta taxi hjem sammen.
Jeg tok opp mobilen og trykket på Justin.
Etter tre pip hørte jeg stemmen hans.
-Hei! Sa han.
-Hei! Kan du hente meg nå? Spurte jeg.
-Ja! Hvor er du? Spurte han.
-Parkeringsplassen ved kjøpesenteret! Sa jeg.
-Kommer om 5! Sa han.
Rett før han la på sa han:
-Elsker deg Mille!
-Elsker deg å Justin! Sa jeg og han la på.

5 min senere satte jeg meg inn i bilen hans.
Vi kjørte hjem mens vi sang etter musikken på radioen.
Vi gikk inn i huset hans mens vi leide hender.
Han låste opp og vi gikk inn.
-Sulten? Spurte han.
Jeg nikket stort.
Han smilte stort og dro meg med inn på kjøkkenet.
Han tok ut noen egg og litt bacon og begynte å steke.

Han kysset meg på munn mens han tok eggene og baconet på to tallerkener.
-Nam! Dette var godt! Sa jeg når jeg hadde spist opp.
Han smilte.
-Er du trøtt? Spurte han meg.
-Jaa! Sa jeg mens jeg gjespet.
Han tok tak i meg og bærte meg i brudestilling inn på rommet.
Det stod en dobbeltseng der også var det et bad som hørte til rommet.
Han slapp meg ned i senga.
-I morgen blir du femten år! Sa han glad.
-Jaa... Stønnet jeg.
-Sov nå! Sa han søtt.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Hvordan er historien?
Plis skriv hva dere syns.
Vote? Kommenter?