Strandet

Chapter 2

-Mille vi har tenkt at siden det har skjedd så mye nå....

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

.... Og for å komme oss litt bort og få tankene et annet sted, så tenkte vi at vi kunne dra på den turen til Paris!

-jaaa!! Ropte jeg og klemte dem begge.

-da drar vi til fredag, altså om to dager! Sa pappa.

-men nå må vi få oss litt mat! Blir du med ned? Spurte mamma meg.

-ja jeg kan bli med ned, men jeg er ikke sulten så jeg tar meg en kikk rundt her, svarte jeg og gikk med dem ned til lobbyen, de gikk inn på restauranten og jeg gikk til resepsjonen.

-eh.. Unskyld? Spurte jeg damen som satt i resepsjonen.

-hva kan jeg hjelpe deg med? Spurte hun ganske vennlig.

-jeg lurte på om det er noen som heter Harry og Justin som har rom her på hotellet? Spurte jeg.

-vent litt så skal jeg sjekke, sa hun.

-desverre men det er det ikke, svarte hun etter en stund.

-ok takk, sa jeg og gikk mot trappene.

Hmh, rart! De sa at de het Harry og Justin. Eller var det bare en drøm? Nei, jeg satt jo og spiste! Kanskje de har sjekket ut, tenkte jeg.

Å nå kom jeg på det! Jeg har jo nummeret dems! Jeg kan jo bare ringe. Ånei lappen ligger oppe på rommet.

Jeg begynte å gå opp trappen, men der var de! De kom gående ned trappen rett mot meg.

-neimen hei! Sa Justin.

-heihei, svarte jeg.

-hva skal dere? Spurte jeg litt nysgjerrig.

-vi skal gå en tur rundt i byen, Svarte Harry.

-vil du være med? spurte Justin.

-ehh okei! Sa jeg glad.

Vi gikk ut av hotellet og bortover gaten.

Harry og Justin tok på seg hette og solbriller.

-eh... Hva driver dere med? Spurte jeg litt forbauset.

-vi gjemmer oss for fansen! Hvisket Justin.

-dette er nok et rart spørsmål, men hvem er dere egentlig? Spurte jeg dem.

-jeg er Justin Bieber. Hørt om meg? Sa Justin.

Åj, nå kom jeg på Justin Bieber. Jeg må ha vært veldig sjokkert istad som ikke merket hvem det var!

-åj, det la jeg merke til nå! Og du er Harry Edward Styles selvfølgelig! Sa jeg og slo meg selv i pannen fordi jeg var så dum og ikke la merke til det.

-hahahaha det går fint! Sa de samtidig.

Vi gikk mot starbucks.

-jeg spanderer! ropte Harry til oss.

-ehh.... ok? svarte jeg. Jeg skvatt litt når Harry plutselig ropte.

Vi gikk bort til disken.

-eh... vi skal ha tre caramel flan latte, sa han til dama i butikken.

-ja, et øyeblikk, svarte hun.

Hun gikk og kom tilbake med tre kopper.

-her! ÅH HERREGUD!!! DU ER HARRY STYLES!!!! ropte hun og begynte å hyle.

Alle hørte det og var på vei mot oss.

Vi så at det kom flere papparazzier utenfra også.

-kom! ropte Harry til meg og Justin, og vi begynte å løpe.

Vi løp ut fra starbucks og ut på gata.

Det løp mange bak oss!

Harry og Justin tok av seg hettene og solbrillene mens de løp.

Når jentene så ordentlig hvem de var, hylte de bare enda mer! det føltes ut som om de fikk et kikk i seg når de så at justin også var der, for nå løp de enda fortere.

Harry hoppet opp i en lastebil som hadde bakdelen åpen, Justin fulgte etter, og jeg kom sist.

Lastebilen begynte å kjøre og kjørte så fort at fansen ikke klarte å ta oss igjen. Heldigvis!

Jeg ble lettet over at vi hoppet opp på lastebilen og ikke fortsatte å løpe! For jeg begynte å bli skikkelig sliten! Jeg satte meg ned og pusta ut og inn og ut og inn. Det samme gjorde Harry og Justin også, vi var veldig slitne!

Etter en lang tur med lastebilen::

-eh....Harry! Justin! Hvor er vi? Spurte jeg.

-eh....? Jeg aner ikke! Svarte Justin.

-vi må hoppe av!!! Ropte Harry.

-en! Sa Harry.

-to! Sa Justin.

-TRE!! Ropte jeg og alle hoppet. Jeg landa på asfalten så det gjorde ganske vondt.

Jeg rulla rundt og rundt, helt til jeg traff en lyktestolpe.

Så ble alt mørkt.....