Strandet

Chapter 11

Neste dag;;

Andre dagen min på denne øya. Aner ikke hva jeg skal kalle den... Jeg har funnet meg noe mat, men ikke mye.

"Knak"knak"knak"

-hallo? er det noen der? Ropte jeg mot 'jungelen' eller hva jeg skal kalle det..

Det kom mere raslinger og lyden av noen som går på kvister så de knekker. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Lyden kom nærmere og nærmere.

Hjertet mitt pumpet fortere og fortere.

Å der! var det et skimt av et menneske?

Nei, det kan det ikke ha vært!

Jo! der var det igjen! Tenk om det var pappa? Eller kanskje Justin? Eller Harry? Eller kanskje han mannen som fortalte om engler? Eller. Noen helt andre?.

Jeg svelget tungt å reiste meg fra den myke og deilige sanden. Jeg gikk nærmere og nærmere kanten av skogen.

-æææææ! jeg hylte av smerte.

Blikket mitt gikk over skuldra mi, det var en pil inn i den. Synet mitt ble svakere og svakere. Jeg så en skikkelse komme gående mot meg før alt ble mørkt.

*

Jeg våknet av meg selv. Jeg var fortsatt ikke helt våken, derfor tok det litt tid å finne ut at jeg var bundet fast til en stol.

Når jeg kom til hektene igjen så jeg noen menner.

-flott! hun er våken! sa han ene med et snev av sarkasme i stemmen.

-hva skal vi gjøre? Spurte han andre.

-hun kan ikke finne ut hva vi gjør her! hun kommer til å ødelegge alt vi har strevd for! sa han tredje.

De var tre i alt.

Han som snakket først var stor og tykk. Med kort svart hår.

Han andre var sånn passe høy og kraftig.

Han tredje var lav og så ikke spesielt farlig ut.

Alle var utlendinger, men de snakket rent norsk.

-hva gjør jeg her? mumlet jeg.

-hæ? ropte han andre.

Jeg samlet kreftene og sa en gang til- høyere så de kunne høre meg-:

-hva gjør jeg her?