Strandet

Chapter 20

<<PLING>><<PLING>><<PLING>>
Jeg åpnet øynene mine sakte. Hva var den lyden?
<<PLING>><<PLING>><<PLING>>
-Arrgh...
Jeg så meg rundt og la merke til mobilen som lå på bordet å dirret.
Jeg så på skjermen at det var noe med kik.
SHIT!
Kik!
Jeg glemte det helt!
Jeg falmet med mobilen helt til jeg fikk tastet koden og gått inn på kik.
Det var en lang liste:
^hei^~Marit
^hei^~Stina
^hei^~janika
^mille?^~Marit
^er du der?^~Stina
^MILLE?^~stina
^hva skjer?^~Janika
^hvorfor svarer hun ikke?^~Marit
^håper ingenting har skjedd!^~Janika
^vi prøver igjen i morgen!^~Stina
^natta^~Marit
^natta^~Janika
^natta^-Stina
^god morgen^~Janika
^morna^~Stina
^mornings^~marit
^mille?^~Stina
^er du der nå?^~Janika
^Halo?^~Marit
Åh er det mulig. Jeg glemte det helt i går. Det var utrolig hvor trøtt og sliten jeg var.
^ja!jeg er her!^~meg
^åh... Takk og lov!^~Janika
^jeg trodde du var kidnappet eller no jeg..^~stina
^hahha... typisk deg stina!^~meg
^ikke morsomt mille!^~stina
^finne på noe i morgen?^~marit
^seff^~meg
^jaaaa!^~ stina
^okidoki^~janika
^hos meg kl.17.00!^~marit
^med kjærester?^~stina
^seff!^~marit
^skal vi ha med noe?^~stina
^koseklær og tannbørste:)^~marit
^oki sees da! Hadebra^~meg
^sees hade^~stine
^jupp hade^~janika
-Justin! sa jeg rolig.
-mhmh!? mumlet han.
Han var ikke klar for å stå opp!
Jeg så på kl. ja det var heller ikke rart i. kl var halv 9!
Jeg gikk ned og spiste litt frokost.
Siden det ikke var så mye å gjøre satte jeg meg ned i sofaen for å se på tv.
Det var bare kjedelige ting der så jeg endte opp med å se på nyhetene.
-dagens nytt! sa programlederen.
-vi har fått inn at det skjedde noe uvanlig i går!
-to ungdommer kom kjørende inn med båt til brygga, i båten lå to menn hardt skadet. Det sies at en av mennene var kongen som forsvant for flere uker siden! Er dette sant? Vi har her med oss en dame som hjalp dem med å ringe ambulanse og politi. Si meg frue! Hvem var disse folkene? spurte han.
-jo det var en jente! Ikke så gammel, hun sa at det lå to skadde menn i båten og at jeg måtte ringe ambulansen. Hun sa at det var en som het Gabriel og kongen som var hardt skadet. Og det var sant! Og gutten som kjørte båten var ingen andre enn JUSTIN BIEBER! sa hun og ble helt starstrucked.
-ojoj, ja! Dette hørte dere først her på god morgen New York!Sa mannen igjen.
Etter en stund med prating med damen - som jeg ikke fulgte med på - sa han noe om at de skulle spørre jenta som var med i båten.
Det ringte på døra så jeg gikk for å åpne opp.
Jeg åpnet opp døra og ble møtt med mange paparazzier og journalister. det blinket og blinket og de snakket og snakket i munn på hverandre hele tiden.
Det ble altfor mye så jeg lukket døra igjen og gikk opp til Justin.
Eller rettere sagt løp opp til Justin.
-Justin! Det er en hel masse med folk der ute som vil snakke med oss om hvordan vi reddet kongen!! sa jeg ganske fort. Jeg pustet og peste.
-wow assa! Minn meg på at vi må begynne å jogge sammen! For du trenger kondis! sa han på fleip.
-ha ha ha... Ikke morsomt justin! Peste jeg ut.
Han stod opp fra senga og kom bort til meg. Han tok hendene rundt midjen min og kysset meg ømt på munnen.
-grattis med dagen jenta mi! Sa han og kysset meg igjen.
-så hva skal vi gjøre i dag da femtenåringen min? spurte han søtt.
-hahaha...takk takk... Ikke noe spess.. Jo.. vi kan...
-besøke Gabriel! og kanskje Kristian da! sa jeg.
-ok! Gjør deg klar! vi kjører om 15! sa han og gikk ut døra og ned trappa.
Ja. Da får jeg vel skifte da! tenkte jeg.
Jeg så meg litt rundt i klesskapet. Eller walk-in-closete. Ingen "jenteklær"!
Neinei... da blir det "justinklær" på meg i dag.
Nei! Å så dum jeg er! Jeg har jo kjøpt masse klær! Vi var jo på shopping i går.
Jeg gikk ned til Justin.
-Justin? Hvor er alle posene fra i går? spurte jeg han.
Ingen svar.
-Justin? ropte jeg litt høyere.
Fortsatt ikke no svar!
Pulsen min steg og steg for hver gang jeg ropte og ikke fikk svar.
-JUSTIN? ropte jeg så høyt jeg kunne enda en gang.
Fortsatt ikke noe svar...
Jeg begynte å bli redd. Skikkelig redd.
Hva er det som skjer?
Jeg kan ikke miste Justin også! Nå har jeg allerede mistet Maja, pappa, mamma og kanskje Harry! Jeg kan ikke miste kjæresten min også!
Noen tårer falt ned på beina mine mens jeg gikk.
Jeg gikk inn på kjøkkenet og tok tak i en kniv. Bare for sikkerhets skyld.
Jeg tviholdt i kniven mens jeg gikk mot stua.
Det er noen der! En gutt! Med mørke krøller i håret.
Han snudde seg så jeg så ansiktet hans.
-HARRY?! Spurte jeg redd.
-hva gjør du her? Spurte jeg med en litt mer skjelvende stemme.
-jeg skulle stikke innom å si hei! Sa han med et lurt smil.
-men! Men hvor blei du av den dagen på stranden? Hvordan kom du deg hit? Spurte jeg. Det var tusenvis av spørsmål i hodet mitt.
Han lo en nifs latter, reiste seg opp av sofaen og begynte å gå sakte mot meg.
Jeg gikk et lite skritt tilbake for hver gang han kom nærmere. Jeg tviholdt fortsatt på kniven, men nå holdt jeg den foran meg, rettet mot Harry.
-åå... Vil du drepe meg hvis jeg prøver meg på noe? Spurte han med en stemme som om han pratet til en baby.
-jeg....jeg... Stammet jeg.
-det ville du aldri ha gjort! Sa han høyt mot meg. Som om det var en trussel.
Kjeven min skalv av frykt.
-hva gjør du her? Spurte jeg tørt.
-hahahah... Gode gamle Mille! Lo han.
-du kjenner ikke meg! Ihvertfall ikke hele meg! Sa jeg mens jeg skalv av frykt.
-Mille, mille, mille! Jeg kjenner deg bedre enn noen annen jeg! Jeg kjenner deg til og med bedre enn DEG! Sa han og la trykk på deg.
Nå ble jeg redd. Skikkelig redd.
-hvordan? Spyttet jeg ut.
-nei! Det får du ikke vite enda! Sa han. Det hørtes ut som om han moret seg.
-jeg kommer til å finne det ut! Sa jeg og prøvde på en trussel.
-den tid, den sorg! Sa han å lo.
-hvor er justin? Spurte jeg.
-i gode hender! Sa han å smilte det ondskapsfulle smilet sitt.
Han kom nærmere meg. Jeg holdt kniven høyt opp foran meg.
Han var for raskt. Sekundet etter var kniven på bakken og han holdt hendene mine bak ryggen min.
-kom med meg! Sa han bestemt.
-nei! Sa jeg enda mer bestemt.
-jeg sa KOM! Han nærmest spyttet i fjeset mitt.
Han var for sterk, jeg ble dratt med til bakdøren. Han tok meg med ut og inn i en stor bil.
Hendene og beina mine ble bundet fast.
Han satte seg i et sete ved siden av sjåføren. Jeg kunne ikke se hvem sjåføren var for h*n hadde på seg en svart maske.
-kom da jenta mi! Sa Harry å lagde trutemunn.
Han tok tak i meg å satte meg på fanget hans.
Han holdt meg godt fast selvom jeg var bundet.
Han tok opp et tøystykke fra gulvet og bandt det rundt hodet mitt så jeg ikke kunne se.
-hva vil du? Spurte jeg han med en irritert stemme.
-åh... Det får du vite litt seinere i dag! Sa han å lo av seg selv. For en selvdigger!
-vet du hva Styles? Spurte jeg.
-nei, hva?
-du er ikke som jeg trodde du var!
-og du er ikke som jeg trodde du var! Svarte han spydig tilbake.
-JEG HATER DEG! Sa jeg til han med sammenbitte tenner.
-hyggelig å høre! Svarte han bare.
-vær stille nå! Ellers gjør jeg det for deg! Sa han.
Jeg holdt meg stille en god stund.
Vi kjørte inn på en humpete vei.
Det kom en brå sving og jeg ble dratt av harry sitt fang. Jeg datt ned på gulvet.
Jeg skreik så høyt jeg kunne.
Det gjorde sinnsykt vondt...
Harry dro meg opp igjen.
-ta å mann deg opp da! Sa han tørt.
Jeg geipet til han uten at han så det.
-pass deg! Sa han med den tøffe stemmen sin.
Bilen stoppet og jeg ble løftet av to andre sterke armer ut av bilen.
Harry tok over og bærte meg inn et hus. Eller jeg tror det var et hus.
Han satte meg ned på en stol, tok av tøystykket rundt øynene og stilte seg foran meg.
-hva vil du nå da? Spurte jeg tørt.
Han svarte ikke... Bare gikk ut døra.
Jeg hørte at han pratet med noen men hørte ikke hvem.
Han kom inn igjen. Men han var ikke alene!
Er det mulig! At h*n kunne!

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vote? Kommenter? Gjerne kommenter hvem dere tror er med Harry inn....

Til Dere jeg ikke har tatt med enda, og som har kommentert i chapter 18:

Jeg kommer til å ta dere med litt ut i historien! Så ikke vær redd for at jeg ikke skal ta deg med! Det kommer mer i morgen tror jeg....