Strandet

Chapter 22

Harry kom inn døra.
-såå... Er du sulten? spurte han.
-jeg vil ikke ha mat av deg! Svarte jeg spydig.
-åh.. trenger ikke være så sur hele tiden da! sa han og lagde trutemunn.
Han kom nærmere.
-ikke gå et skritt til! sa jeg fort.
-ånei? hva skal du gjøre? Spurte han meg.
Jeg visste ikke hva jeg skulle svare.
-hahhahaha... har du ikke en spydig kommentar på lager kanskje? spurte han hånlig.
Jeg ristet nesten usynlig på hodet.
Han lo den ekle latteren igjen.
Han kom nærmere og nærmere.
Nå stod han helt inntil meg.
Han bøyde seg ned så han stod noen centimetre fra ansiktet mitt.
-du er så søt! Sa han å tok vekk en hårlokk fra ansiktet mitt.
Søt? Hva søren feiler det han?
Han har nettopp kidnappet meg også kaller han meg søt? Herregud! For en dust!
Jeg ble litt redd for han der han stod bare noen centimetre fra meg.
Han lente seg fram å kysset meg.
Han KYSSET meg!
Hva faen er det han tenker på.
Jeg snudde hodet sånn at leppene våres ikke var klint inntil hverandre.
-jeg..jeg.. Stammet han å løp ut av rommet.
Jeg pustet tungt inn og ut.
Hvorfor gjorde han det?
Hva tenker han med?
Han kan ikke like meg!
Nei! det kan ikke stemme!
Jeg vil ikke ha han! Jeg vil bare ha Justin! Ingen annen! Bare Justin!
Hvis han fortsatt er i live da..
Jeg håper noen kommer for å lete etter oss eller no.
Men det kommer vel ikke til å skje før i morgen... Kl.17.00 kanskje. da kommer de til å skjønne at noe er galt. Håper jeg...
Det kom noen inn.
Jeg sperret øynene opp når jeg så hvem det var.
-hva gjør du her? Spurte jeg.
-jeg er her for å redde deg! Hvisket han.
-Isac! Fort deg! Hvisket jeg tilbake.
Han kom bort til meg og løsnet tauet. Jeg gikk stille ut med han.
-hysj! Hvisket han mens vi gikk mot bilen hans.
Vi satte oss inn og han begynte å kjøre.
Jeg hørte en bil bak oss. Jeg snudde meg for å se.
FAEN! Harry var på vei bak oss.
-fortere Isac! Skynd deg! Ropte jeg, ikke så stille.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Vote? Kommenter?