Strandet

Chapter 28

Jeg våknet brått. Det verker i armene.
Jeg må ha sovnet i går.
Justin lå ikke på gulvet lenger.
Jeg var hoven etter all gråtingen.
Jeg tror ikke helt jeg har forstått hva som har skjedd.
Det at Justin er borte klarer jeg ikke å fordøye. Jeg kan ikke tro det.
Han tok selvmord! selvmord!
Gud hjelp meg? værsåsnill? tryglet jeg innimeg.
-våken alt? spurte en mørk stemme.
Jeg så meg rundt i rommet.
Der satt han, i det ene hjørnet.
Harry så ganske trøtt ut når han kom nærmere.
-hvordan går det? spurte han bekymret.
-jasså? begynt å bli snill? omtenksom? hæ? svarte jeg tørt.
Han lo den stygge latteren sin.
Å som jeg er lei av den!
Han kom nærmere.
-skal jeg hjelpe deg med å glemme han? spurte han flørtende.
-nei! aldri! ropte jeg.
Han gliste stort. Nå stod han rett ved meg. Bare noen millimeter som skilte leppene våres.
-jeg vet du vil! hvisket han rolig. Jeg kunne kjenne pusten hans. Varm.
Han luktet mint?
Hmh...
Han gliste enda mer og kysset meg.
Jeg snudde hodet.
-du vet det ikke blir noe bedre? spurte han.
-så spill med! freste han.
Han fortsatte å kysse meg. Jeg kysset tilbake, men ikke fordi jeg ville, jeg måtte.
Vi fortsatte å kline en stund.
Jeg vil ikke mer!
Han begynte å dra av meg t-skjorta.
Åj! jeg har gått i pysj i hele dag.
Pysjen min bestod av en t-skjorte og en shorts.
Nå stod jeg der i bare bh.
Han tok av seg trøya si.
Vi fortsatte å kline, men nå tok han på brystet mitt.
Et lite stønn slapp ut av meg.
-jeg visste du ville like det! svarte han med en sexy stemme.
-så..dette er min gave til deg! fortsatte han og kysset meg hardt.
Jeg var utrolig ukomfortabel, jeg mener, jeg er liksom 14 år. 15 i dag...
Jeg er ikke klar for å ha det!
- Harry! sa jeg rolig.
- Harry!
-mhm? sukket han.
-ikke gjør det! Jeg er 15år gammel! Jeg er ikke klar enda! sa jeg strengt til han.
Han bare smilte.
-ikke klar? Jeg bestemmer når du er klar eller ikke! For fra nå av er du bare min! sa han bestemt.
Jeg rynket panna.
-jeg bestemmer over meg selv! freste jeg.
-shut up! Han sukket irritert og bandt opp den ene armen min.
Han bandt opp den andre også.
Men istedenfor å la meg gå, tok han på et håndjern bak ryggen.
Han førte meg ut av hytta.
Dette var bare flaut, jeg gikk jo bare i bh!
Han gikk inn i en annen hytte.
Der inne var det bare en stor seng og et skap.
-nei! hvisket jeg.
-å joda! svarte han og dro meg bort til senga.
- Harry! Jeg er 15!!
-driter jeg i! svarte han.
Han la meg i senga.
Tårene rant stille nedover kinnene mine.
Han la seg oppå meg.
-ikke gråt da! Det er bursdagen din! sa han rolig.
<<BRAAAK>>
-fuck da! ropte Harry irritert.
Dette var andre gang noe hindret han i å ta jomfudommen min.
Kanskje dette var et tegn?
Kanskje gud gjorde dette for at jeg skulle slippe?
Neida... Jeg tror ikke på gud...
Men jeg tror at det er noe eller noen som hjelper folk når det er nødvendig. Som nå.
Harry spratt opp av senga og gikk mot døra. Han åpnet døra, gikk ut, lukket den bak seg og låste den.
Selvfølgelig!
Han måtte låse den!
Kom igjen Mille! Dette er din sjanse til å komme deg vekk!

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Sorry for at jeg ikke oppdaterer så mye lenger... mye skole og idrett osv.

Men her er det en del! kos deg med den! og ikke glem å vote og kommentere..