Strandet

Chapter 15

-Hvem i helvete er du?! Brølte mannen til meg.
-Jeg...jeg... mumlet jeg. Jeg klarte ikke å snakke. Jeg var for redd.
-Men for svarte da! Svar meg!? ropte han inn i fjeset mitt. Hjertet dunket fortere og hardere for hvert sekund som gikk. Jeg svarte fortsatt ikke.
Han tok tak i meg igjen og bærte meg inn i teltet. Han satte meg ned i en stol og bandt meg fast. Det var mørkt her så jeg så bare en meter framfor meg.
-hvem er du? Spurte en sliten og matt stemme.
-jeg..jeg er Mille, sa jeg lavt.
-jeg er Kristian, sa han med litt mer energi.
-Kristian? Har jeg møtt deg før? Du høres ganske kjent ut? spurte jeg undrende.
-Det har du sikkert! Jeg er eh... kongen! sa han like matt og sliten som første gang han snakket til meg.
Kongen?! KONGEN?! Jeg hadde funnet han! Nå var alt opp til Justin! Håper han klarer det og kanskje han finner Gabriel.
-Hva skjedde med deg? spurte jeg bekymret.
-jeg...jeg... var på et møte. Også hørte jeg skudd, og så ble alt mørkt. Når jeg våknet, var jeg her! Bundet fast til denne stolen, sa han med en sånn 'lei seg stemme'.
-hvor lenge har du vært her? sa jeg nysgjerrig mens hjulene i hodet mitt snurret og snurret. Jeg er nesten sjokkert over at hodet mitt ikke eksploderer her og nå.
-er ikke helt sikker! Men tror kanskje i 5 dager eller no, sa han. Nå hørtes det ut som om han var så sliten at han når som helts kan slokne.
-åh... klarte jeg å få fram.
5 dager? Så forferdelig! Stakkars!
Han var ikke så gammel egentlig. Jeg har aldri sett han før, men jeg trodde kanskje at han skulle være litt eldre.
Han er kanskje rundt 25 år? Noe sånt noe. Jeg hørte noen skrike.
-hva var det?! spurte jeg Kristian. Ikke no svar. Nei, han hadde sloknet allerede.
Hva skjer?....