-da...da vet jeg ikke... svarte Isac.
Jeg sukket og så ned i gulvet.
-ISAC? Ropte jeg plutselig.
-hva?! spurte han irritert men lei seg.
-hva med Justin? spurte jeg og var på gråten.
-vi kan like så godt prøve å redde han, jeg har ikke lyst til å se Janika sånn... Det er for trist, sa han og sukket.
-mhm... mumlet jeg.
-uansett så må jo familien få lov til å se hun først! sa han like etter.
Vi gikk ned og ut.
-burde vi ringe politi? spurte jeg Isac før vi satte oss inn i bilen hans.
Han kjører nå selvom han ikke er gammel nok.
Ja...
Han nølte litt.
-da vet vi ikke hva Harry kan gjøre med Justin! sa han etter en stund.
Jeg nikket.
Tenk om han allerede har gjort noe forferdelig?
Stakkars Justin.
-hallo? Jorden kaller? sa Isac.
Jeg blunket, og så på han.
-sett deg inn! sa han å nikket mot bilen. Han hadde visst snakket med meg mens jeg tenkte.
-hysj! freste jeg til Isac mens vi lusket oss innpå campen til Harry.
Vi hørte noen snakke og stod stille for å ikke bli hørt eller sett.
Vi listet oss inn i en hytte.
-Isac? Hvisket jeg.
Ingen svar.
-Isac?! Hvisket jeg litt høyere.
Fortsatt ikke noe svar.
Jeg snudde meg for å se hvor han var.
Han var ikke der!
<<BANG>>
Hva var det?!
Noen tok tak i armen min.
Lyset gikk på.
Ånei!~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Takk! Dere er best!Vote? Kommenter?

YOU ARE READING
Strandet
FanfictionIkke den beste jeg har laget, men skrev den i 5-8. klasse, så var ikke så utviklet innen skriveferdighetene.. men håper noen liker den da, hahaha