Strandet

Chapter 5

Det var...

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det var... Nei det var det ikke... Jo kanskje! Det lille jeg så av han, lignet veldig på han som skøyt Maja! Jeg tror jeg så han den dagen! Jeg så et glimt av han før han hoppet ut vinduet.

-Mille?! Går det bra med deg? Spurte Justin meg.

-jada! Det var bare noe som virket kjent med han! Men det var sikkert ikke det allikevel... Svarte jeg.

-hva var kjent med han? Spurte Harry.

-han.. Han lignet litt på han som skøyt Maja! Sa jeg. Jeg var nesten på vei til å gråte....

Harry ga meg en stor og lang klem.

Vi slapp og gikk tilbake til bordet. Mamma og pappa satt et annet sted. De orket ikke sitte med oss også måtte de ha seg luft. Mamma blir så fort båtsyk.

Nå var vi neste fremme! Så skulle vi ta fly herfra og til Paris, som er et stykke.

Heldigvis så er det et privatfly! Justin og Harry ordna det! Da slipper vi å sitte tett i tett med masse fremmede mennesker!

Vi gikk av båten og tok med oss bagasjen.

Det stod en bil der som var til oss, så vi satte oss inn og bilen kjørte.

Det var ikke så lang biltur, så vi var fremme med et blunk.

Vi gikk ombord flyet. Det var ganske lite egentlig! Ligner litt på sånn utflukts flygreie i filmer og sånn...

Men det var utrolig fint inni flyet!!

Vi satte oss godt til rette. Jeg satt med Harry ved siden av meg og Justin satt ovenfor oss. Mamma og pappa satt på andre siden nær et vindu! hahah...

Etter en stund i lufta måtte jeg på do.

Jeg reiste meg og gikk mot doen. Litt før jeg låste hørt jeg masse piping fra kontrollrommet der piloten styrer.

Jeg merket at vi fløy nedover. Det kom et skikkelig sug i magen.

"PANG""POFF""SMELL""BRAK" det lagde utrolig masse lyder. Jeg ble hivd rundt på doen. Det gjorde sinnsykt vondt i armen og i magen og overalt! Jeg lå som et vrak inne på doen. jeg prøvde å komme meg ut. Men fikk det ikke til, det verket så overalt!

-kom igjen Mille!! spark opp den døra og kom deg ut!! sa jeg til meg selv.

Jeg sparket i døra så hardt jeg klarte. Den rikket seg ikke.

Jeg sparket igjen! Den spratt litt opp! Jeg sparket en gang til! Og der var den oppe! Jeg kom meg opp så jeg kunne se bedre. Vi var ute på havet! Heldigvis for meg, flyter denne doen! Jeg satt på toppen av kassa, altså doen.

Jeg kunne se rester av flyet, men ikke mye, og jeg kunne ikke se noen av de andre heller!

-hva har skjedd?! spurte jeg meg selv.

-har vi krasjlandet!? dumt spørsmål egentlig, selvfølgelig har vi jo det!!

-nå er vi døde alle sammen snart! tenkte jeg...

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Snart døde igjen ja....