Strandet

Chapter 16

Enda et dunk og smell.
Jeg hørte en glidlås som ble dratt i.
Og inn kom en mann med grå-svart hår. Jeg ble lettet over å se at det var Gabriel.
-Hvor har du vært?! Hva skjer? Spurte jeg fort.
-Hysj! Ikke tid til å snakke nå! Hvisket han tilbake.
Jeg gjorde som han sa og var stille mens han løsnet tauet.
Jeg gikk rett bort til Kristian og løsnet tauet hans og.
-Er det kongen? Spurte Gabriel lavt.
-Ja! Hvisket jeg tilbake.
Gabriel tok tak i Kristian og bærte han ut med meg traskene etter.
Utenfor var det to menner som lå døde.
Det var fire menner her istad! Det betyr vel at det er to til? Som kan være hvor som helst!
-Justin er nede ved båten og venter på oss! Klarte Gabriel og få fram. Det må være tungt å bære Kristian hele veien. Jeg sier ikke at Kristian er tung! For det er han IKKE! Men han er jo en voksen mann.... Så...
Vent.. Sa han båten?
-Båt? Hvilken båt? Spurte jeg Gabriel.
-Vent å se! sa han bare og fortsatte å gå.
Vi kom ned til vannet. Ja. Det var en båt der, en jolle. Ikke så stor... Men heller ikke så liten. Kanskje plass til 5 mennesker. Vi er jo fire så det passer jo bra.
Etter en stund med litt slit fikk Gabriel og Justin endelig Kristian oppi båten.
Gabriel hjalp meg også oppi. Så startet justin motoren.
Det kom raslinger fra buskene.
Nei!
Ikke nå!
Det var de to siste mennene!
De skøyt Gabriel i beinet. Gabriel fikk dyttet båten ut på havet.
-Nei! Vi kan ikke dra uten deg! ropte jeg til han.
-Dra! Det går bra! Kom dere i sikkerhet! ropte han tilbake.
Noen tårer falt ned på beinet mitt.
-Dra Justin! Nå! ropte Gabriel.
-Nei! Vi drar ikke uten deg! sa Justin bestemt.
Mannen med pistol skøyt etter oss. Men bommet, heldigvis.
Mennene hadde slått Gabriel i ansiktet.
Gabriel slo ned han ene med pistolen.
Han tok pistolen og skøyt dem begge.
Mennene falt ned og så døde ut.
Justin kjørte båten inn på land igjen, tok Gabriel med seg og begynte å kjøre fra øya.
Nå lå både Gabriel og Kristian på bunn av båten. Mens jeg og Justin satt på hver vår side av båten.
Jeg gråt både gledestårer og tristetårer.
Etter en stille stund så jeg land.
-Land! Justin! Land! Ropte jeg selvom han satt mindre enn en meter unna meg.
Justin satte opp farten og kjørte mot brygga. Jeg hoppet opp av båten og løp mot det første mennesket jeg så.
-Plis! Kan du ringe ambulanse?! gråt jeg.
-Selvfølgelig! sa damen i sjokk.
Hun var kanskje rundt 30-40 år, med brunt hår og fine blå øyne.
Hun var sånn passe høy og ikke for tykk.
-Halo? spurte hun meg.
-Hæ? Spurte jeg forvirret.
-Jeg spurte deg om noe, sa hun.
-Hva da?! svarte jeg irritert. Kan hun ikke bare ringe!
-Hva har skjedd? spurte hun, man kunne høre at hun var litt rastløs.
-Å.. En mann er skutt og skadet mens en annen bare er skadet, sa jeg fort.
Hun ringte og kort etter var det tre ambulanser her.
Noen menner løp bort til jolla som lå ved brygga.
De bærte Gabriel opp på en båre og inn i bilen. Så kjørte den bort med sirener på.
Noen andre menn hadde bært Kristian opp av båten og kjørt vekk med han og.
Det hadde kommet politi bort til meg og Justin.
-Hva har skjedd? spurte han ene alvorlig.
-Vi satt i et fly med mammaen og pappaen min og Harry. Også styrtet vi. Jeg kom meg inn på en øy og fant Harry der. Han var ikke død der og da, så jeg gikk for å leite etter mat. Mens jeg leitet etter mat fant jeg mamma død. Også når jeg kom tilbake var Harry borte! Nå begynte jeg å gråte.
-Hva skjedde så? spurte han andre. Han som hadde spurt meg først, noterte ned alt jeg sa.
-Så... Etter en stund eller no, kom Gabriel bort til meg og fortalte meg om noen engler som bodde på øya også bare gikk han. Jeg prøvde å følge etter men det var umulig for jeg visste ikke hvor han var. Så ble jeg tatt av noen menner. Men Justin reddet meg. Justin tok meg med til en hule som Gabriel levde i. Dagen etter dro vi for å finne Kristian, sa jeg men ble avbrutt.
-Kristian? Som i den forsvunnede kongen?! spurte mannen overrasket.
-Ja! Kan jeg fortsette? spurte jeg irritert over at de hadde avbrutt meg.
-jaja! svarte han andre.
Så jeg fortsatte.
-Gabriel hadde fortalt oss at mennene var kidnappere som hadde kidnappet kristian. Vi gikk for å finne han. Også ble Gabriel borte så jeg gjemte meg bak en busk mens justin gikk for å finne Gabriel. Så ble jeg tatt og satt i teltet hvor Kristian satt. Senere kom Gabriel å reddet meg og Kristian, vi gikk ned til båten som Justin hadde gjort klar. Gabriel ble skutt og banket opp. Men klarte å redde seg selv. Vi kjørte med båten hit og ringte dere! sa jeg. Glad for å endelig være ferdig med å fortelle.
- Åj! klarte han ene å få ut.
-Du sa at dere satt i et fly! Med familien din og harry! startet han ene.
-Ja? spurte jeg.
-Du fant moren din død. Og harry forsvant. Hvor er faren din? spurte han.
Pappa?! Jeg hadde glemt han!! Kanskje han lever! Jeg følte at litt håp hadde kommet tilbake.
-Jeg... Jeg vet ikke! sa jeg.
-Men....... Det vet jeg! sa justin litt lei seg.