Differenty Academy

Kap. 10: Gym neste!(Drep meg)

Jeg blir utskrevet fra sykestua dagen etter, og sendt nesten rett til den siste prøven etter en raskt fellesfrokost. Denne gangen når jeg går nedover midtgangen mot lærerpodiet sammen med Rue, er alle øyne rettet mot meg og jeg kan høre lav hvisking som sprer seg.
Frokosten er like overdådig som middagen, men jeg spiser ikke mer enn en halv croissant. Jeg har fortsatt ikke særlig god appetitt.
Etter frokosten blir Brianna og jeg ledet tilbake til rommet vårt, der vi får beskjed om å skifte til skolens gymdrakter. De består av et par korte, svarte shorts, en hvit singlet med skolens logo, og en svart og lilla hettegenser.
"Altså jeg pleier ikke å være særlig mye for gym, men disse uniformene er bare så søte." Sier Bri idet hun drar på seg hettegenseren sin.
Jeg mumler meg enig, selv om jeg heller ville tatt på jeg dykkedrakten igjen og hatt Ability-prøven en gang til, enn å bruke disse uniformene og ha gym. Det et det jeg tipper at vi skal ha i hvert fall. Hvis Intelligence-prøven var en eksamen, burde Strength-prøven være gym. Jeg ser for meg en diger gymsal der Bri og jeg sliter oss halvt ihjel med styrketrening og løping, mens mentorene våre og Prestinnen står å roper enten oppmuntrende eller nedlatende ord til oss. Jeg skjelver bare ved tanken.
Det banker på døra og Brianna går for å åpne opp for Rue. Vanligvis ville hun ha vært iført skolens uniform, men idag har hun på seg samme gymtøy som oss.
Jeg legger beskjedent merke til hvor godt de korte shortsene sitter stramt rundt lårene hennes.
"Hva? Skal du også ha Strength-prøven?" Spør Bri ertende og Rue gir henne et oppgitt blikk og himler med øynene mot meg. Jeg ler.
"Jeg skal være med som Erione's midlertidige mentor." Svarer hun og en mørk stemning legger seg over oss.
En klump legger seg i magen min og plutselig kjennes munnen min helt tørr ut.
"Uansett, vi må komme oss avgårde. Gymsalen ligger i en av sidebygningene og det tar litt tid å gå dit." Fortsetter Rue og prøver å lette på stemningen litt, men det virker ikke særlig bra.
Som Rue sa var turen bort til gymsalen lenger bort enn vi hadde trodd. Det tok nesten ti minutter før vi tilslutt så en lav bygning av sammme hvite stein som resten av skolen. Bygningen hadde et flatt, grønt tak og et par doble glassdører.
"Når...når vil jeg få tildelt en ny m-m-mentor?" Spør jeg Rue idet hun skal til å gå etter å ha satt oss inn i jentenes garderobe.
Jeg kikker meg nervøst over skulderen i tilfelle Brianna skulle få for seg å tyvlytte, men hun virker altfor opptatt med å se seg selv i speilet mens hun poserer i ulike, ganske latterlige positurer.
Rue får et trist uttrykk i ansiktet og trekker beklagende på skuldrenene.
"Jeg vet ikke. Ganske snart, tipper jeg, men akkurat idag var det ingen ledige. Siden Prestinnen visste at vi kom godt overens mente hun at det var bedre at jeg ble din midlertidige mentor, heller enn en lærer som du ikke kjenner."
Jeg tørker meg i øynene, som har begynt å fylle seg opp med tårer igjen, og nikker. Jeg lurer på om jeg noensinne vil gå tom får tårer. Jeg kjente ikke Mrs. Rosenberg lenge, men likevel var hun en av de få personene her jeg faktisk følte meg komfortabel rundt her på skolen. Jeg hadde visst at jeg kunne stole på henne.
"Dere vil snart bli bedt om å komme inn i gymsalen." Annonserer Rue og ser meg over skulderen, for å sørge for at Bri også fikk med seg beskjeden.
Brianna nikker, om så ganske åndsfraværende.
Rue forsvinner ut døra og den smeller igjen etter henne. Jeg setter meg på en av benkene, som går langs to av veggene, og begynner å fikle med jakkeermet mitt. Bri setter seg ned ved siden av meg og vi stirrer begge mot døra som leder inn til fellesdusjene. Som jeg ikke har lengtet etter gym. Det eneste positive jeg kunne trøste meg selv med etter at jeg hadde blitt usynlig, var at jeg ikke trengte å ha gym, prøver, eller generelt skole. Så feil kan man ta.
"Hvordan føler du deg?" Spør Bri tilslutt og ser på meg med øynene som utstråler medlidenhet.
"Jeg ville følt meg bedre hvis folk sluttet å se på meg som om jeg er en skadet valp. Det er ikke jeg som er død!" Det var ikke meningen å si det siste, det bare glapp ut av meg.
Bri ser skremt på meg et lite øyeblikket før hun nikker og snur blikket mot døra igjen.
"Bri, beklager, jeg mente ikke..."
Døra som vender mot gymsalen blir plutselig åpnet og Prestinnen kommer inn. Litt av den ville holdningen fra dagen før sitter igjen i henne. Håret hennes ser ikke fullt så glansfullt som det pleier og er satt opp i en ganske bustete topp på hodet. Hun har på seg en løs, lilla genser og et par tights. Det overrasker meg å se henne slik, hun virker ikke som den type person som går kledd i tights og flere størrelser for store gensere.
"Ms. Hillingworth, Ms. Barrows, er dere klare for den siste prøven?" Stemmen hennes er svakere og virker mer sliten enn vanlig.
Brianna og jeg nikker, og Prestinnen signaliserer for oss å følge etter henne ut i gymsalen.
Salen må være tre ganger større en gymsalen hjemme i Season Ville. På veggen midt imot oss klamrer en ribbevegg seg fast, mens veggen lengst borte rommer en diger scene. Små, rektangulære vinduer strekker seg rundt hele salen øverst på hver vegg.
To skikkelser står og venter på oss midt i salen, Rue og Mr. Jenkins. Når vi kommer bort til dem ser jeg at Jenkins har et trist uttrykk i ansiktet og er kledd i svart fra topp til tå, han har til og med droppet krokodilleskinnsskoene sine. Han gir meg et kort nikk og et raskt blikk, før han vender oppmerksomheten mot Prestinnen.
"Først skal jeg fortelle dere resultatene fra gårsdagens prøve, jeg håper det går greit om Ms. Lìn er til stede, hvis ikke kan jeg be henne om å forlate oss et øyeblikk." Tilbyr Prestinnen, men jeg og Brianna rister på hode.
"Det gjør ingenting, Prestinne Ravenford. Hun er vår venn." Svarer Bri og smiler kort.
Jeg ser bort på Rue som har fått et takknemlig smil spredt over hele ansiktet, mens øynene hennes glitrer. Brianna bare vifter det bort.
"Greit. Først..." Prestinnen ser rett på meg. "...Ms. Hillingworth du viste stor kunnskap og gjorde det overraskende bra, derfor har vi blitt enige om at du kommer på Nivå 2. Du har fortsatt litt igjen å lære for at du kan nå Nivå 3, men du er godt på vei." Jeg nikker, selv overrasket, mens jeg lurer på om Prestinnen vet at jeg ikke har satt mine bein i et klasserom siden jeg var tolv år.
Deretter snur Prestinnen seg og vender blikket mot Bri, som smiler nervøst.
"Ms. Barrows, deg har vi nok en gang plassert på Nivå 1. Du gjorde det også bra på prøven, men det er mye variasjon mellom hva du virkelig kan, og hva du ikke kan. Derfor kan det hende at dere vil ha noen klasser sammen, noe som alltid er hyggelig dersom man er ny og ikke kjenner så mange. Det er igjen tvil i min sjel at du fort vil jobbe deg oppover, Ms. Barrows." Prestinnen sier det så ensformig og underlig sammensatt, at man nesten skulle trodd hun sto å leste opp fra et manus.
Brianna ser fornøyd ut med resultatet sitt, og jeg er glad for at vi kommer til å ha noen fellestimer.
"Vel, nå som det er klart..." Prestinnen klapper i hendene. "...må vi se å komme igang med den siste prøven, hvis ikke blir dere værende her til sent på natt, og det vil vi jo nødig slippe."
Alle nikker seg enig, til og med Mr. Jenkins.
"Alle prøvene er ulike, som dere kanskje har skjønt. Ability-prøven skulle vise hvilke og hvor sterke Evner dere hadde, Intelligence-prøven viste oss på hvilke akademiske nivåer dere lå på, slik at vi kunne gi dere rett form for undervisning. Og tilslutt, Strength-prøven, skal vise deres fysiske styrker.
"Prøven kan nok sammenlignes litt som kroppsøving, og vil bestå av ulike typer styrketrening, turnøvelser og utholdenhetstester. I tillegg til det grunnleggende, vil dere også bli testet i andre aktiviteter, som dere kanskje har vært borti før, deriblant riding og sverdfekting." Igjen høres det ut som om Prestinnen ramser opp noe som er skrevet ned, og jeg er nesten fristet til å snu meg og se om det er noen bak meg som står og vifter med en stor plakat med alle Prestinnens linjer.
"Vent, sa du sverdfekting?" Spør jeg når det hun sier endelig synker inn.
"Ja, sverdfekting, riding, bueskyting og selvfølgelig knivkasting."
"Seriøst? Hva driver dere egentlig med her, trener opp en hær av ungdommer som skal hjelpe dere med å ta over resten av verden?" Spør Brianna sarkastisk med hevede øyenbryn.
"Det er en tradisjon som har vart i flere generasjoner, den finner sted helt tilbake til det første akademiet for Differenties." Forklarer Rue stolt med et strengt blikk på Bri, som trekker uskyldig på skuldrene med et skøyeraktig smil lekende om leppene.
"Uansett..." Prestinnens myndige stemme bryter opp diskusjonen og får oss alle til å vende blikket mot henne igjen. "...Prøven vil ta et par timer, men dere vil selvfølgelig få pauser til å spise, drikke og for å samle sammen nye krefter."