Differenty Academy

Kap. 13: Første Skoledag på Fire År

Jeg føler meg lettet idet jeg forlater rommet mitt igjen, nå ikledd en skoleuniform. Stoffet er mykt og behagelig, men det er fortsatt uvant for meg å bruke skjørt. Jeg har alltid følt meg mer komfortabel i bukser.
Rue går ved siden av meg med håret satt opp med svarte hårnåler slik at det ikke skal falle ned i ansiktet.
"De første skoledagene dine vil være forholdsvis korte, med kun tre timer, slik at du kan få en myk start." Rue gir meg et hvitt ark med en tabell over alle timene mine.
"Den første timen du har idag er Matematikk." Hun peker på tabellen."Siden jeg skal møte lærlingene og Prestinnen, så kommer jeg til å forlate deg så fort læreren har fått satt deg inn i faget, men jeg lover å komme tilbake så fort møtet er ferdig." Legger Rue forsikrende til.
Jeg nikker, allerede nervøs.
"Har du hørt noe om hvordan det går med Bri?" Spør jeg henne for å skifte samtaleemne, jeg vet at jo mer vi snakker om skoledagen, jo mer nervøs kommer jeg til å bli.
"Ja." Et lite smile planter seg på Rue's lepper. "Hun hviler for øyeblikket, men Prestinnen sa at hun kommer til å bli helt bra til ikveld, kanskje hun til og med kan være med på kveldens fellesmåltid."
Jeg lurer på hvordan Rue kan ha kontakt med Prestinnen, såvidt jeg vet hadde hun ikke forlatt rommet før hun kom for å hente meg, men jeg er altfor anspent til å spørre noen flere spørsmål så vi går resten av veien i stillhet.
Matematikklæreren er en høy dame med et slankt ansikt, høye kinnbein og strenge øyne. Det sterke lyset fra lampene i taket blir reflektert i den nybarberte skallen hennes. De mørke øyenbrynene er tegnet opp i spisse 120 graders vinkler.
"Mrs. Kamber, dette er Erione Hillingworth." Rue presenterer meg for lærerinnen.
Hun nikker til svar og tar meg i hånden.
"Jeg ser at du ikke har tatt med deg bøkene dine." Bemerker hun med streng stemme.
Et øyeblikk er jeg forvirret før jeg husker stabelen med bøker som står på skrivebordet mitt på rommet. Jeg forbanner meg selv for å ha glemt dem, men før jeg rekker å si noe, bryter Rue inne:
"Jeg er redd det er min feil. Det var min jobb å be henne ta dem med seg, og jeg glemte det. Beklager, Mrs. Kamber."
Lærerinnen snøfter misfornøyd før hun nikker oppgitt.
"Det går fint, Ms. Lìn. Du kan få låne bøkene mine så lenge." Sier hun og henvender seg til meg.
"Takk, Mrs. Kamber. Jeg må dessverre gå nå, Prestinnen har tilkalt meg til et Lærlingmøte, men jeg kommer tilbake før timen er omme." Rue bukker for lærerinnen før hun sender meg et oppmuntrende smil og forsvinner gjennom døra til klasserommet.
"Sett deg ned, så skal jeg finne frem bøkene til deg." Sier Mrs. Kamber og peker på en plass nesten bakerst i klassrommet. Hun ser meg ikke i øynene men stirrer istedenfor intenst på skapet til høyre for meg.
"Okay." Sier jeg kort.
Idet jeg setter meg ned, kommer jeg på at jeg kanskje burde ha tiltalt henne som Mrs. Kamber, og så fort hun legger fra seg to tjukke bøker innbundet i rødt stoff, skynder jeg meg å si:
"Tusen takk, Mrs. Kamber."
Hun nikker og forteller meg at alt jeg trenger å gjøre er å følge med i timen og rekke opp hånden hvis jeg vet svaret eller lurer på noe.
Gjennom hele timen kjennes det ut som om noen stirrer på meg. Jeg forteller meg selv at det bare er innbilning, men idet Rue kommer tilbake og Mrs. Kamber ber henne sette seg ned ved siden av meg, snur jeg meg fort rundt for å få et raskt glimt av personen bak meg.
Til min overraskelse møter jeg det mørke blikket til en person som virker merkelig kjent, og det går opp for meg at det er gutten som grep tak i meg i spisesalen etter at Prestinnen hadde annonsert angrepet på det norske akademiet. Den brunhårede gutten sender meg et sjenert smil før han overlegent ser bort.
"Hei." Hvisker Rue idet hun setter seg ned og smiler.
Jeg snur meg rundt og smiler tilbake.
Etter det tar det ikke lang tid før timen er slutt. Gjennom korridorene mot neste time fortsetter jeg å tenke på den brunøyde gutten. Han må være en Seer, siden han var i stand til å møte blikket mitt, men mye mer enn det vet jeg ikke. Bortsett fra at han mest sannsynligvis tilhører Nivå 2, og hvis det er tilfellet, vil vi nok ha flere timer sammen. Kanskje jeg kan bli bedre kjent med ham, det ville vært fint å ha en til venn i Nivået, i tillegg til Bax.
Neste time på tabellen viser seg å være Historie. Jeg forventer en eller annen presentasjon om andre verdenskrig eller borgerkrigen i USA, men istedenfor blir jeg overrumplet av noe ganske annet.
Før Rue og jeg gikk til klasserommet passet vi på å få hentet de nødvendige bøkene. Det er tre stykker, en arbeidsbok og to tekstbøker. Alle tre er bundet inn med et blått stoff, som føles mykt under fingertuppene mine. Læreren, Mr. Garnsteen, ber alle om å slå opp på riktig side i en av tekstbøkene. På forsiden av boka er tittelen skrevet med snirklete, gullfargede bokstaver: