Differenty Academy

Kap. 17: Den Nye Jenta

Etter en sen lunsj samme dag, gikk jeg til det avtalte møtet med Prestinnen.
Det hun fortalte meg var ikke noe særlig nytt, og jeg følte meg ekstremt lettet idet hun annonserte at møtet var over. Jeg klarte ikke å kvitte meg med samtalen jeg hadde hatt med Brianna bare timer før møtet, og jeg fortsatte å fundere over alt sammen til sent på kvelden.
Middagen ble holdt en halvtime tidligere enn vanlig, fordi alle de nye elevene skulle bli plassert ved bordene sine. Jeg holdt øye med Ingrid, Rue's nye romkamerat, som satte seg ned ved bord fire.
Den neste skoleuka var ferdig relativt fort, til tross for at dagene mine gradvis ble lengre og timene vanskeligere. All konsentrasjonen min ble satt av til timene, så jeg hadde ikke lenger tid til å sitte og dagdrømme, og før jeg visste ordet av det hadde jeg glemt bort hele hendelsen med Blaire. Det var ikke før på søndag, den andre uka, at jeg endelig fikk et pusterom stort nok til at jeg rakk å tenke gjennom det hele én gang til.
"Jeg tror jeg skal fortelle Rue om Blaire likevel." Forteller jeg Bri, som ligger i senga med en av skolebøkene sine spredt over ansiktet, mens hun prøver å sove seg unna alle leksene hun ikke har gjort.
"Hva fikk deg til å ombestemme deg?" Spør hun, når hun innser at hun aldri vil få sove med mindre hun svarer meg.
"Jeg vet ikke. Hele greie har bare gjort meg helt..." Jeg sukker.
Kombinert med den nye timeplanen min, leksene som kom overraskende fort, og de harde treningsøktene sent på dagen, er et uløsbart mysterium det siste jeg trenger.
"Jeg trenger å snakke med noen om det." Svarer jeg istedenfor.
"Du kan snakke med meg."
"Ikke slemt ment eller noe, men jeg tror ikke det ville hjulpet stort mer enn om jeg skulle snakke med meg selv i speilet. Jeg må snakke med noen som kjenner dette stedet. Kanskje Rue kan ha en idé om hvilken bok det var Blaire lette etter, for eksempel."
Brianna ser såret ut et lite øyeblikk, før hun tilslutt innser logikken i det hele og nikker.
"Da blir jeg med deg."
Bortover korridoren går vi helt til vi når frem til rommet til Rue, Bax og nå også Ingrid.
Jeg trykker på ringeklokke ved siden av døra, og idet døra blir åpnet, er det det fregnete ansiktet til Ingrid som møter blikket mitt.
"Hei, igjen." Hun smiler vennlig mot Brianna.
"Er Rue her?" Spør jeg og forventer at Ingrid skal skvette til når hun skjønner at jeg også er her, men det gjør hun ikke.
Det eneste tegnet på at hun i det hele tatt hørte meg er at smilet hennes falmer bittelitt.
"Hva vil dere henne?" Spør hun, som om hun har rett til å vite det bare fordi hun er romkameraten hennes.
"Det er privat."
"Dere ser ut til å ha mange private samtaler." Observerer hun med et nysgjerrig smil.
"Jeg ville nok ikke si det. Er Rue her eller ikke?" Spør jeg, mens jeg kjenner hvordan tålmodigheten min begynner å ta slutt.
Ingrid snur seg rundt og banker på baderomsdøra, mens hun lar døra til rommet stå åpen.
Det ser overraskende ryddig ut i rommet, mye ryddigere enn sist gang jeg var her. En ekstra seng er satt opp i midten av rommet, mellom Bax' og Rue's senger.
"Rue, vennene dine er her, de sier at de må snakke med deg privat!" Roper Ingrid mens hun dundrer neven sin mot døra til baderommet.
Jeg hører vann som blir slått av og ikke lenge etterpå kommer Rue ut, ikke ikledd mer enn et lite lilla håndkle rundt overkroppen og hoftene. Håret er klissvåt og klistrer seg til pannen og kinnene hennes.
"Hva er det?" Spør hun irritert, mens Ingrid smiler bredt til henne.
"Vennene dine er her." Gjentar hun og vifter i vår retning.
"Jeg hørte det..." Sier hun og drar en mørk hårlokk bak øret. "...men var det virkelig vits i å rope og dundre nevene dine mot døra, som om du skulle være i krig med den?"
Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror jeg ser en svak antydning til et flørtende smil, som leker om leppene til Ingrid idet hun bøyer seg ned og hvisker noe i øret på Rue.
Rue rødmer og gir Ingrid et slag på armen, men det ser ikke engang ut som om hun merker det.
"Jeg kommer snart. Jeg skal bare kle på meg." Sier Rue idet hun henvender seg til Brianna og meg.
Rødmen er fortsatt synlig på kinnene hennes, idet hun går inn på badet igjen. Det er noe med måten hun rødmer på rundt Ingrid som gir meg en dårlig følelse i magen, som jeg ikke har kjent før.
Ingrid setter seg ned på sofaen og klapper på plassen ved siden av seg.
"Vil dere se noe mens dere venter?" Spør hun og sender oss et irriterende smil
"Nei..." Begynner jeg men blir raskt avbrutt av Bri:
"Ja!"
Brianna slenger seg ned ved siden av Ingrid, som om de skulle være bestevenner. Jeg setter meg på stolen ved skrivebordet til Rue, et stykke unna dem begge to.
"Hvor er Bax?" Spør jeg Ingrid idet hun får skrudd på TVen på en fransktalende kanal.
"Med noen venner. Han spurte om jeg ville være med, men jeg ville ikke gå fra Rue." Forklarer hun og sender et merkelig blikk i min retning.
"Er dere klare?" Spør Rue idet hun endelig kommer ut av badet.
Hun går i slitte bukser og en vinrød t-skjorte, med håret dratt vekk fra ansiktet med utallige spenner.
Bri og jeg nikker og reiser oss opp fra plassene våre.
"Jeg kommer tilbake snart." Sier Rue til Ingrid idet hun skal til å lukke døra etter oss.
"Det går greit, bli så lenge du vil, jeg tenkte jeg kanskje skulle ta imot tilbudet til Bax likevel og ta meg en svømmetur." Svarer Ingrid og reiser seg også fra sofaen.
Rue nikker og sender den nye romkameraten sin et kort smil.
Vi går ut i parken. Det blåser litt kjøligere enn det har gjort de andre dagene her, men det gjør egentlig ikke noe, på grunn av den stekende sola over hodene på oss.
"Nå, hva ville dere snakke om som var så privat igjen?" Spør Rue og smiler humoristisk.
Jeg bestemmer meg for å bare si det rett ut, og gjenforteller historien min nok en gang.
Ansiktsuttrykket til Rue forandrer seg gradvis gjennom historien, og lander tilslutt på en grublende mine idet jeg avslutter historien.
"Det høres veldig merkelig ut, ja." Erkjenner hun og ser på meg med et urolig blikk, som gjør meg nervøs.
"Og du sa at du ikke hadde fortalt dette til Prestinnen enda?"
Jeg nikker og forventer at hun skal be meg om å gjøre akkurat det.
"Bra, vi holder det mellom oss så lenge." Sier hun istedenfor, noe som overrasker meg og tilsynelatende Brianna også.
"Virkelig? Jeg trodde du kom til å si at vi burde fortelle Prestinnen om det, det var derfor jeg ikke fortalte deg det med én gang."
Rue ser skeptisk ut i luften en stund.
"Vi burde kanskje egentlig gjøre det, det ville være det riktige å gjøre, men det er noe jeg må sjekke først. Kan dere holde det hemmelig en liten stund til, en ukes tid eller sånn?"
Både Bri og jeg nikker.
"Bra."
En stillhet senker seg over oss. Den er ikke akkurat ubehagelig, men likevel kjenner jeg en trang til å bryte den.
"Du ser ut til å ha blitt godt kjent med den nye jenta." Sier jeg og henvender meg til Rue som ser overrasket på meg.
Hun kremter forlenget, noe jeg ikke ofte har hørt henne gjøre.
"Ja, hun...hun er veldig hyggelig."
"Hun snakker bra engelsk også." Bemerker jeg.
Rue nikker.
"Ja, de lærer det på skolen der."
"Hvorfor har ikke vi noen fremmedspråk?" Spør Brianna og høres skuffet ut.
"Hvorfor lurer du?" Sier Rue.
"Fordi jeg har alltid ville lære meg fransk, men på ungdomskolen i Season Ville lærte de bare ut tysk." Sukker Bri og himler med øynene.
Jeg husker tysktimene på Winther Choice. Helt ærlig syntes jeg ikke de var så ille, men det kan jo være fordi læreren ikke så meg, og derfor ikke kunne kjefte på meg, eller be meg om å si ti setninger om omgivelsene rundt meg på tysk.
"Vel, vi har andre timer istedenfor." Forklarer Rue, men det virker ikke som om Brianna er fornøyd med svaret hennes.
"Hvis du vil, kan jeg prøve å lære deg fransk." Tilbyr Rue seg tilslutt og ansiktet til Bri sprekker opp i et smil.
"Kan du fransk?"
"Ja, jeg liker å lære meg nye ting utenfor skolen."
"Vil du virkelig lære meg?"
"Hvis du vil så."
Det er nesten så jeg forventer at Brianna skal til å hoppe opp og ned av glede.
"Det begynner å bli kaldt." Sier Rue og ser opp på himmelen, som har blitt dekket av et tungt skylag som ikke ser ut til å ville gi seg med det første.
Rue hutrer i den kjølige vinden og av en eller annen grunn skulle jeg ønske at jeg hadde en jakke jeg kunne tilby henne.