Differenty Academy

Kap. 14: En Ny Elev?

Dagen etter ringer vekkerklokka jeg har innstilt på mobilen en time før Rue kommer. Jeg hjelper Brianna ut av senga og ignorer motsigelsene hennes.
"Shaune sa at jeg skulle hjelpe deg med fysisk krevende aktiviteter." Forklarer jeg henne og hun sukker irritert.
"Jeg er ikke to år lenger, jeg klarer å komme meg ut av min egen seng. Hva blir det neste? Skal du kle på meg også, hjelpe meg på potta?" Sier hun sarkastisk med et misfornøyd ansiktsuttrykk.
"Hvis du vil." Ler jeg og hun himler med øynene.
Etter en halvtime kommer hun ut av badet igjen ikledd sin egen uniform. Håret er satt opp i to slurvete fletter på hver side av hodet, men hun har latt to strimer av blondt hår henge ned fra hodebunnen, slik at de effektivt rammer inn det velpleide ansiktet.
"Din tur." Annonsere hun og ser seg fornøyd i speilet over skrivebordet sitt.
Rue kommer litt før en halvtime til har gått, og setter seg ned i sofaen foran TVen.
"Det er fint å se at du er bedre, Brianna." Begynner Rue.
"Bri."
"Ja, nettopp, men er du sikker på at du er frisk nok til å delta idag. Jeg er sikker på at Prestinnen vil forstå hvis du vil ta det rolig en dag til."
Bri rister voldsomt på hodet.
"Nei takk. Jeg føler meg fullstendig bra igjen."
"Okey, hvis du er sikker, så."
"Jepp, 100% sikker, aldri vært sikrere."
Rue nikker, men virker fortsatt litt bekymret.
"Har du sett på timeplanen din?" Spør hun og setter seg i skredderstilling snudd mot Bri som sitter i senga si.
"Ja, Eri viste meg den igår kveld."
Rue nikker og ser på meg med et stolt smil.
"Bra, så da vet du at dere har første time sammen, men at dere resten av dagen vil være adskilt, bortsett fra det ene friminuttet når dere kan velge om dere vil være sammen eller ikke." Forklarer hun og vi nikker begge to.
"Vil du følge med meg til timene mine?" Spør Bri, plutlig høres hun veldig nervøs ut, og jeg forstår henne godt.
"Ja."
"Hva med Eri, da? Hvem følger henne?"
"Jeg vil følge dere begge til den første timen, men deretter må Erione komme seg videre på egenhånd."
"Men..." Begynner jeg idet det går opp for meg hva det innebærer.
"Hvis du ikke vil spørre noen av elevene, kan du spørre lærerne istedenfor, de kommer til å hjelpe deg så lenge du husker på å spørre dem, okej?" Rue må ha skjønt hva som uroet meg, for hun forteller meg akkurat det jeg trenger å høre.
Selv om jeg er nervøs bare ved tanken på å spørre lærerne mine om hjelp, jeg har aldri vært særlig flink til å snakke med autoritetspersoner, er det ihvertfall bedre enn å måtte spørre elevene.
"Er dere klare? Dere har med bøkene deres og sånn?" Spør Rue og høres ut som en mor som skal til å følge barna sine til skolen for første gang.
"Ja." Sier Bri og jeg i kor, begge like oppgitt.
Da Brianna lette etter den nye uniformen sin i klesskapet på badet, fant hun to par skuldervesker med skolens logo, som jeg fullstendig hadde oversett dagen før.
Vi slenger veskene over skuldrene og følger etter Rue bortover korridoren mot naturfagstimen.
"Har Erione fortalt deg om presentasjonen?" Spør Rue når vi nesten er fremme ved klasserommet.
Bri nikker.
"Hvem skal jeg være på gruppe med, de har jo allerede begynt med prosjektet?"
"Jeg skal høre med Professor Gothe, men det kan hende at du bare blir nødt til å spørre noen selv." Erkjenner hun med en skuldrtrekning.
Brianna virker ikke altfor nervøs over denne informasjonen, ikke så nervøs som jeg vet at jeg ville ha vært.
"Hvorfor er vi egentlig i samme klasse?" Spør Bri idet vi kommer inn i klasserommet.
"Det er ganske komplisert, men du viste stor kunnskap i Naturfag på Intelligence-prøven, og ble derfor hevet til Nivå 2 i Naturfag, kan man vel si."
"Men det betyr ikke at jeg tilhører Nivå 2?" Spør hun og ser ned på den lille, hvite bronsjen med et svart ettall, akkurat lik min, bare at jeg har et totall istedenfor.
Rue rister på hodet.
"Nei, så lenge flesteparten av klassene dine er innenfor Nivå 1, vil du ikke stige opp i nivåer." Forklarer hun signalisere for Brianna å sette seg ned.
"Jeg skal gå å høre med Gothe hva han mener at du skal gjøre." Rue sender oss et smil før hun forsvinner igjen.
"Skal du ikke sette deg ned?" Spør Bri og ser opp på meg.
"Jeg vet ikke." Svarer jeg og speider etter enten Lavender eller Bax.
Det virker ikke som om noen av dem har kommet enda, så jeg bestemmer meg for å sette meg ned likevel.
Plutselig får jeg øye på et rødt hode blant mengden av elever, som fort blir etterfulgt av ett til.
"Er ikke det..?" Begynner jeg men blir avbrutt av Bri.
"Jeremias! Jasper!" Hun vinker med armene og de to guttene kommer bort til oss.
"Nylinger." De nikker til oss.
"Hva gjør dere her?" Spør Brianna lykkelig.
Jeg legger merke til at tiltross for at spørsmålet var rettet mot begge, har hun bare blikket festet på Jermemias, som har blazeren sin slengt over skulderen.
"Vi er her som hjelpelærere, siden vi nettopp har gått opp i Nivå i Naturfag." Selv om Bri ikke har øyne for andre enn Jeremias, er det likevel Jasper som svarer.
"Hvilket Nivå er dere i?" Spør jeg for å prøve å fange Brianna's oppmerksomhet.
"Hovednivået vårt er 5." Forklarer Jeremias og smiler til Bri, noe som ikke gjør saken bedre.
Rue kommer bort til oss, ignorer Jasper og Jeremias, og henvender seg til Bri:
"Gothe sa at han skal snakke med deg så fort han får satt igang resten av klassen." Hun snur seg mot ikke-tvillingene. "Og han ba dere om å slutte å vimse rundt og finne dere en plass." Rue peker på dem med en streng finger, og de bøyer hodet mens de later som at de skamfullt går sin vei.
Jeg snur meg mot Brianna og ser hvordan hun følger Jeremias med blikket med haken hvilende i hendene.
Diskret flytter jeg stolen min nærmere Rue, som har funnet seg en krakk fra en stabel bakerst i klasserommet, og sitter på hjørnet av bordet.
"Eh, Rue?" Hvisker jeg, for at Bri ikke skal høre meg, men hun er altfor fordypet i sine egne fantasier til å legge merke til mye annet en Jeremias.
"Ja?" Rue er ikke like diskret, men demper fort stemmen idet jeg legger en finger over munnen. "Hva er det?"
Jeg kremter litt utilpass.
"Husker du da du sa at Jasper og Jeremias ikke er tvillinger?"
Hun nikker og sender meg et spørrende blikk.
"De er Dobbeltgjengere, som vil si at de er nesten helt identiske og ofte kan kommunisere via tankene med hverandre. Hvorfor spør du om det akkurat nå?"
Jeg biter meg i underleppa mens jeg prøver å samle mot til meg.
"Kan..." Jeg kremter. "Mente du at de var mer enn tvillinger."
Rue ser fortsatt på meg med et forvirret uttrykk i det lyse ansiktet. Jeg nikker mot Bri for deretter å nikke mot Jeremias, for å prøve å signalisere det jeg prøver å si.
Men Rue virker bare mer forvirret enn noensinne, og de lange, viltre øyenbrynene hennes møter hverandre nesten i midten av den lave pannen hennes.
"Er de mer enn brødre...ehm...mer enn venner." Prøver jeg igjen og det ser endelig ut som om det går et lys opp for Rue.
Hun begynner å fnise. Det er uvanlig å høre henne på den måten, som om hun er bare er en normal jente som deler en fjollete hemmelighet om hvem hun liker med en vennine.
Jeg ser spørrende på henne, og hun nikker bifallende med et lurt smil om leppene.
"Burde du ikke fortelle Brianna det?" Spør jeg Rue, og nikker i Brianna's retning, men hun rister på hodet.
Det ser ut som om hun skal til å begynne å fnise igjen, men hun klarer å ta seg i det.
"Hvorfor?" Jeg begynner å bli irritert.
"Slapp av, hun kommer over det så fort hun innser sannheten."
"Kjærlighet gjør blind." Påpeker jeg.
"Det er ikke kjærlighet." Innvender hun.
"Hvordan vet du det?"
"Fordi, jeg vet hvordan kjærlighet føles, og det Brianna føler er bare en kort forelskelse. Hun kommer til å falle for en annen fyr før du vet ordet av det."
Jeg er ikke like sikker, men har ikke lyst til å motsi Rue. Hun virker uansett ikke i humør til å snakke lenger.
Professor Gothe klapper hendene sammen for å signalisere at timen har startet, og begynner med å si nesten akkurat det samme som han sa dagen før. Idet han skal til å ramse opp hjelpemidlene nok en gang, blir han avbrutt av at døra til klasserommet blir slått opp og en mørk skikkelse kommer inn i klassrommet.
Jeg gisper. Påvirket av hendelsene med vampyren, frykter jeg at dette skal være enda én, men mistankene mine blir raskt knust igjen idet Gothe reiser seg fra skrivebordet, og hilser på skikkelsen i døråpningen med streng stemme:
"Caspar Hunt, hyggelig at du endelig tok deg bryet med å delta i timen."
Gothe skuler nesten på skikkelsen, som endelig kommer inn i det dunkle lyset fra den eneste lampa i klasserommet.
Det er en mørkhåret gutt, som er så høy at han nesten slår hodet i dørkarmen. Håret er sort som kull og når ham til skuldrene, det er slurvete satt opp i en knute bak i nakken som allerede holder på å løsne. De mørke øynene, som nesten ser helt svarte ut, har noe truende over seg, og det samme med det markerte ansiktet som ikke viser så mye som et tegn på vennlighet.
"Jeg var syk." Unnskylder gutten med et smil, som får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg.
Rue ser det og sender meg et bekymret blikk. Jeg lurer på om hun også føler at det er noe merkelig med denne gutten.
"I fem dager?" Gothe sender gutten et mistenksomt blikk med hevede øyenbryn.
Gutten trekker likegyldig på skuldrene.
"Ingen bedre unnskyldning for at du skulket?" Det virker som om Gothe prøver å stirre gutten i senk, men det fungerer ikke særlig bra.
"Jeg er ikke den eneste som skulket timen din igår." Forsvarer gutten seg med et skulende blikk på Brianna, som sender ham et like skulende blikk tilbake.
"Jeg skulket ikke." Hun ser utfordrende på gutten. "Jeg ble faktisk angrepet av en vampyr."
Gutten snøfter irritert.
Det ser ut som om Bri skal til å si noe mer, mest sannsynligvis noe som inneholder ikke altfor få banneord, men Gothe kommer henne i forkjøpet:
"Jeg kunne ikke brydd meg mindre om dere så hadde blitt bitt av en varulv og skulle til å transformeres, jeg forventer likevel at dere skal dukke opp til timen min. Er det forstått?" Han ser strengt på begge to, men mest på gutten han kalte Caspar Hunt.
Brianna nikker mens Hunt bare sender ham et trassig blikk.
"Nå, siden dere begge to ikke har den minste anelse om hva vi holder på med, så skal jeg vise litt barmhjertighet og måtte Satan unnskylde meg for det." Gothe peker først på Hunt og deretter på Brianna før han fortsetter:
"Dere vil, istedenfor å arbeide sammen om en presentasjon over temaet vi har lært, forberede dere på en muntlig prøve som jeg personlig vil lage til dere og som vil ta sted samtidig som resten av klassens presentasjon."
Jeg hører hvordan Hunt sukker lettet, og kan nesten se hvordan de spente skuldrene hans senker seg.
"Men..." Fortsetter Gothe med slu smil. "Dere vil måtte samarbeide med forberedelsene for prøven, som partnere."
Hunt skal til å protestere men Gothe vifter han bort med en hånd.
"Nå, sett deg ned ved siden av partneren din, Mr. Hunt, og se til å få begynt. Det gjelder dere andre også." Legger Gothe tilslutt til og vender oppmerksomheten sin mot resten av klassen.
Til tross for at Professor Gothe virker en anelse merkelig, forstår jeg fort hvorfor Rue mente at han var en god lærer. Elevene respekterer ham, det er helt tydelig idet de skynder seg sammen med partnerne sine, og fortsetter på arbeidet fra dagen før.
Jeg får endelig øye på Bax og Lavender som sitter helt bakerst og vinker ivrig på meg.
"Jeg må gå." Forteller jeg Brianna og lener meg inn for å gi henne en rask klem.
"Ikke forlat meg." Hun sender meg et desperat blikk, men jeg trekker uskyldig på skuldrene.
"Jeg er sikker på at han ikke er så ille som han virker." Prøver jeg å forsikre henne om, men det lille motet som bygget seg opp i øyene til Bri fordufter idet gutten kommer mot oss.
"Eh, jeg må gå." Jeg klemmer hånden hennes en siste gang før jeg skynder meg mot gruppen min.
Jeg føler meg litt skyldig for å ha forlatt Brianna på den måten, men idet jeg kaster et raskt blikk på henne, er det i det minste en ting å trøste seg med; den trassige og opprørske holdningen til Hunt ser ut til å ha tatt all oppmerksomheten til Bri bort fra Jeremias.