Bestevenner for alltid

Kapittel 7. DEL 1. Det nye huset

Ing-Kristin så opp på huset mens hun gikk mot det. Det var stort, det lignet ikke en gang litt på det gamle huset. "Lurer på hvordan det ser ut inni.", tenkte hun i det hun åpnet døra. "Wow!", utbrøt hun. Huset hadde en gamledags stil,  men det hadde en veldig fin og moderne stil til seg. Det var egentlig et slikt hus Katrine ønsket seg. Katrine, hun kom til å elske det. "Lurer på hvordan rommet mitt ser ut." Ing-Kristin gikk opp trappen som var midt i gangen. Den store trappen, som hun egentlig syntes hørte mer hjemme i ett slott, enn i et hus. I toppen av trappen kom hun inn i en lang korridor med mange dører. Hun så at alle dørene hadde fått et skilt vær. På den første sto det kontor, på den andre var sto det akkurat det samme. To kontorer, det kunne man bare drømme om i den forrige leiligheten. Hun gikk videre til neste dør. Mamma/Pappa sto det der. Det var altså deres soverom, men hvor var hennes? Hun hadde nå kommet til enden av gangen. I enden sto det på døra: bad. Der var badet, kjekt å vite. Tvers ovenfor bade sto det Erle. Erle, den teite storesøsteren hennes som egentlig ikke bodde hjemme lenger. Hun gikk på skole i utlandet et sted, tror det var i Frankrike eller noe. "Jaja, samme kan  det være. Hvor er mitt rom da?" Hun gikk til neste dør. Gjesterom, det var jo fint. Da har Katrine et sted å være når hun er på besøk om hun trenger litt fred, og alene tid som hun kaller det. Ing-Kristin gikk videre. Det var bare en dør til  i denne etasjen, men den sto det ikke noe på. Det var også en TV-stue i denne etasjen. Hun gikk ned og fant moren sittende på det gigantiske kjøkkenet. "Wow!", utbrøt hun. "For et stort kjøkken" Moren smilte til henne.  "Ja, ikke sant." "Jeg gleder meg til å lage store og flotte middager her. Har du forresten funnet rommet ditt enda?" Ing-Kristin ristet på hode. "Det var derfor jeg kom, jeg fant bare kontorer og deres soverom  i andre etasje. Jeg tenkte kanskje at dere hadde gitt meg et rom i første etasje eller noe." Moren smilte enda bredere nå. "Nei, vi har nok heller gitt deg loftet." Ing-Kristin så uforstående på moren. "På loftet?" Moren nikket. "Ja. Kom så skal jeg vise deg." Ing-Kristin fulgte etter moren opp den store trappen i gangen og bort til døra i andre etasje som det ikke hadde stått noe på. Moren åpnet døra som førte inn til en smal gang med en mindre trapp enn de som ellers var i huset. Moren gikk opp trappen. "Her er det." Hun stoppet utenfor en dør, der det sto Ing-Kristin soverom. Moren åpnet døra og slapp Ing-Kristin inn på rommet. "Wow!", utbrøt hun. Hun kikket seg rund og gapte av overraskelse. Rommet var gigantisk og det hadde rosa i seg, mye rosa. "Jeg elsker det mamma! Tusen takk!", hun løp bort til moren og ga henne en klem. "Så fint at du liker det Ing-Kristin. Jeg skal la deg få pakke ut resten av tingene dine i fred." Moren hennes gikk ut og lukket døra etter seg. Ing-Kristin så seg rund igjen. Det var to vinduer der, begge var ut mot skogen. Men hun hadde også et gigantisk vindu i taket. "Kult!", tenkte hun. Sengen hennes, eller det som nå var sengen hennes sto under vinduene og hadde et rosa sengesett på seg og oppå senga lå det noen hvite ekstra puter. Ing-Kristin gikk bort og satte seg på den. Den var kjempemyk, hun la seg ned på den. "Himmelsk!" Hun reiste seg opp igjen og gikk mot den gigantiske bokhylla. Den var helt fra gulvet og opp til taket og var minst en halv meter bred. Det sto ingen bøker i den enda, for bøkene hennes var fortatt i pappeskene som sto på gulvet. Ved siden av bokhylla hadde hun fått en skrivepult. "Akkurat det jeg trengte", smilte hun. På den andre siden av rommet sto det masse malesaker. Ett staffeli, en bunke med læret og skikkelig malefarger. Hennes egent lille kunstner hjørne. Og selvfølgelig sist men ikke mins gitaren hennes. Den sto lent inntil sengen. Hun gikk bort og tok den ut og begynte å spille på den. Det minnet henne om Katrine og alle stundene når de pleide å sitte og spille gitar og synge sammen. "Gode minner det." Ing-Kristin satte fra seg gitaren og la seg på sengen. Kanskje det ikke skulle bli så ille like vel. Rommet hennes var jo blitt kjempefint og stort. Huset var jo fint, og lå fint til for å gå turer. Det var sikkert også noen snille jenter eller gutter i den nye klasen hennes som vil bli venn med henne, slik at hun slapp å være alene i friminuttene og på fritiden. Og kanskje om hun spurte pen fikk hun lov til å begynne å ta gitartimer igjen også. "Jeg skal nok overleve skal du se", sa hun til seg selv. Ing-Kristin lukket øynene og lot følelsen av romme komme inn i henne. Hun følte seg trøtt og sliten, men samtidig ganske glad også. Hun kjente at hun gled inn i drømmeverden der alt sammen som oftest bare var fint.