Bestevenner for alltid

Kapittel 13. Ordne opp nå?

Katrine hadde sendt to bilder til Ing-Kristin etter at hun og Markus hadde pratet sammen. De hadde hatt en lang og innviklet samtale om ganske mye fælt. Katrine kunne ikke forstå hvordan Ing-Kristin hadde kommet på alle disse løgnene om henne. Men hun og Markus hadde ordnet opp sammen, eneste ulempe var at nå var ikke Markus sikker på om han hadde lyst til å bli sammen med henne igjen. Markus hadde også forklart til Katrine at han og Ing-Kristin hadde hatt noe på gang, en gang for en stund tilbake. Rett føre hun var på vei for å dra, hadde Markus sagt at hun måtte love han en ting. Hun hadde selvfølgelig sagt ja til det, for hun vil selvfølgelig gjøre hva som helst for å få han tilbake. Da hun hadde spurt han om hva så sa han at hun måtte love å ordne opp med Ing-Kristin, han syntes det var fælt at de hadde blitt uvenner på grunn av han. Hun hadde sagt ja, klemt han og gått hjem. 

Nå lå hun på sengen sin hjemme og håpet så inderlig mye på at Ing-Kristin skulle svare henne. Selv om hun innerst inn visste at det var vanskeligere enn det å sende en SMS med to bilder i. Hun kunne bare ikke gå noe raskere frem enda, ikke ifølge "pakten" hun og Ing-Kristin hadde laget da de var 12. Ja, de hadde laget en pakt og hun husket den enda. Katrine lurte også på om Ing-Kristin husket den, for i den så måtte den andre svare for at de kunne begynne å bli venner igjen og var det noe hun ønsket mer nå enn ellers så var det å ha Ing-Kristin ved siden av seg igjen. Det var siker veldig rart for dem begge. De var vant med å ha hverandre ved siden av seg hele tiden, og de gjorde og sa alt til hverandre. Nå var de på to forskjellige steder i Norge og de hadde en stor krangel som egentlig ikke burde ha eksistert. Hva var det som hadde utløs sjalusien mellom dem? Hadde den alltid vært der? Det var et spørsmål som Katrine nesten ikke turte å tenke på. Hadde det alltid ligget en sjalusi mellom dem som bare ventet på at noe skulle trigge den? Det var umulig å si sikkert for Katrine. Hun viste jo at hun alltid hadde følt litt sjalusi, men aldri en som var så stor at hun hadde hatt lyst til å starte på en krangel. Vel, kanskje på de dagene som hun var i skikkelig dårlig humør. Men uansett! Katrine sukket. Hva skulle hun gjøre nå? Hun hadde ikke noen venner igjen. Men det fortjente hun jo også. Hun var jo helt på tryne uansett hva hun gjorde og hva skulle til for at de skulle bli venner igjen? Nei, det kunne hun ikke svare på for hun følte kanskje litt innerst inne at hun ikke ville bli venn med henne igjen? Nei! Hva slags tanker er dette? Hun pleide aldri å ha slike tanker. Det var bare det at hun hadde aldri hatt en slik krangel med sin aller beste venn i hele verden, og det gjorde at hun også fikk litt skyldfølelse. Hun følte skyldfølelsen komme snikende seg opp fra magen og opp i hjertet. Det sved, det sved så inderlig at hun kjente tårene komme igjen. Nå kunne det være nok. Hun trengte søvn, og hun skulle få søvn. Katrine tok på seg tøflene sine, trasket ut på badet til moren og åpnet medisin skapet. Hun lette igjennom skapet til hun fant den boksen med riktige tablettene. Hun tok en ut, puttet den i lommen og gikk inn på sitt egent bad. Hun så seg selv i speilet. Øynene var håvene og hun hadde store lilla poser under øynene. Katrine fylte et glass med vann og svelget tabletten. Hun gikk så tilbake til sengen sin la seg ned og kikket på klokken. 30 minutter og så en lang god søvn. Hun lukket øynene og kjente hvordan kroppen bare ble mer og mer avslappet. Det kjentes ut som om den forsvant nesten. Så bare kjente hun at tankene ble helt borte og så sovnet hun.

Ing-Kristin hørte det pep fra mobilen. Hun gikk bort til den og trykket på knappen. To meldinger fra Katrine. Hun klarte ikke å la være å se hva det var Katrine kunne ha sendt henne på denne tiden. Hun åpnet mobilen og åpnet meldingene. Det var to bilder. Et av henne og Katrine og et av Katrine og Markus. Dessverre visste Ing-Kristin så inderlig mye hva de to bildene betydde. Det betydde at Katrine og Markus hadde ordnet opp og nå ville Katrine det med henne også. Det var kanskje det hun også hadde lys til? Hun savnet henne så inderlig og det er bare hele denne flyttingen sin skyld! Dette var ikke noe hun hadde lyst til å holde på med mer. Hun var lei av å krangle og hun var lei av å ikke ha noen å gå til med alle tankene sine. Kanskje hun bare skulle tilgi det hele og bli venner igjen? Kanskje hun bare skulle dra til Katrine og så forklare alt og så bare bli venner igjen? Det var absolutt det beste, ikke bare for henne, men også for Katrine, og for Markus. Stakkars, han hadde blitt innblandet i dette kjærlighets dramaet som de hadde hold på med. Innerst inne så betydde jo Katrine mye for henne og hun var jo glad på hennes vegne. Hun visste jo at Katrine virkelig var glad i han og Markus var jo helt pladask forelska i henne. Hun satte seg ned på sengen. Hun dro hånden over dynen og kjente det krøllete dynetrekket kile henne lett i hånden. Ja, hun skulle dra til Katrine til helga og ordne opp med henne. Så kunne de bli bestevenner igjen og begge bli lykkelige igjen. Denne krangelen var bare barnslig og tåpelig. Hun sukket og la seg under dynen. Det skulle bli godt å bli hel igjen. Og så lukket hun øynene og sovnet.