Hvorfor?

Del36

*Luke*

Jeg vet ikke hvor jeg er eller hva jeg gjør. Elise er ingen steds. Det er mørkt og kaldt. Trærne er som et stort tak, som prøver å få meg ned i jorden. Jeg sitter sammen krøpet med ryggen mot det største treet. Det er kaldt og vått på bakken, men jeg bryr meg ikke. Alt jeg håper på nå, er at noen skal finne meg og redde meg.

Det kommer en lyd fra buskene. Den er ikke veldig tydelig. Jeg sitter bare helt stille og venter på at lyden skal gå bort. Det blir stille en liten stund, men så kommer lyden igjen. Denne gangen er den høyere og tydeligvis nærmere. Igjen ligger jeg helt stille på bakken. Jeg puster nesten ikke. Jeg må, men vil ikke.

Igjen blir det stille. Denne gangen er det stille, lenge. Det skremmer meg. Jeg vil ikke reise meg opp fra bakken for å sjekke om det er noen der, men er for nysgjerrig.

Jeg reiser meg sakte opp fra bakken. Jeg ser ingen, så jeg reiser meg opp slik at jeg står helt rett. Flaks at buskene er høye. Jeg ser rundt meg. Ingen. Plutselig blir et skudd avfyrt. Det kom fra der lyden kom fra. Jeg slenger meg ned på bakken igjen og holder henda over hodet. Ikke at det kommer til å hjelpe mot pistolskudd. Igjen blir det fyrt av et skudd. Jeg ligger bare helt stille på bakken og håper på det beste.

Igjen blir det stille. Denne gangen, mye lengre. Jeg tør ikke å ta sjansen på å reise meg opp. Jeg vil, men tør ikke. Han kan stå der. Han kan vente på meg til å reise meg opp. Han kan stå klar med pistolen. Han kan skyte meg. Drepe meg. Nei, jeg reiser meg ikke. Jeg er ikke klar til å dø. Ikke har jeg funnet mitt livs kjærlighet, ikke er jeg veldig gammel. Jeg vil ikke dø.

*Niall*

Elise er trygg, men hun er helt fra seg. Luke er fortsatt ikke funnet. Vi letter fortsatt etter han, men ingen har sett han.

Jeg, resten av gutta og politiet leter etter han i skogen. Det var noen som hadde hørt to pistolskudd i går kveld. Vi hadde spørt i hvilken retning det kom fra. Hun hadde bare pekt i retning sør eller no.

*********

Beklager at det har tatt UTROLIG lang tid. Men jeg har ingen ideer eller motivasjon. Så, igjen, beklager.

ELSKER DERE UTROLIG MYE💗💗