Hvorfor?

Del34

Jeg tok tak i håndtaket og åpnet døren. Flaks at den ikke var låst.

*Elise*

Med engang vi så at døra åpnet seg, løp vi så fort vi kunne. Luke er litt kjappere enn meg, men det er ikke mye. Trening hjelper.

Vi løp på fortauet. Det var mørkt, så vi så ingenting der vi løp. Plutselig ser jeg noen lys komme bakfra. Jeg snur hodet kjapt og ser at det er en bil. Jeg ser ikke hvem som sitter i den, for lysene blender meg. Men jeg tør ikke å stoppe for å se etter heller.

Bilen kommer nærmere og nærmere. Det hører jeg. Også er det jo en bil, den er jo veldig mye raskere enn meg. Jeg kan ikke se Luke heller nå. Enten har han gjemt seg eller så er han bare langt foran meg.

Jeg ser hus. Hus! Det betyr trygghet. Jeg tar ut de siste kreftene og spurter mot husene. Jeg hører ikke bilen bak meg lenger heller.

Jeg hadde kommet meg bort til ett av husene og ringte på. Det var ikke bare en gang jeg ringte på. Det ble mange. Etterhvert kom det en ung kvinne ut av døra.

"Hvem er du og hva gjør du her så seint?!", ropte damen.

"Jeg er Elise. Og jeg trenger hjelp. Det er noen som er etter meg. Jeg trenger din hjelp.", svarte jeg og damen slapp meg inn.

Da jeg var kommet inn, så jeg mannen hennes og barnet hennes. Hun gikk bort til dem og sa hvem jeg var og hva jeg ville.

"Umm, unskyld meg, men kan jeg låne en telefon?", spurte jeg forsiktig. Damen nikket og ga meg telefonen sin. Jeg tastet inn nummeret til Niall. Det begynte å ringe.

"Kom igjen, kom igjen, kom igjen, kom i-", lenger kom jeg ikke før noen svarte i den andre enden.

"Hallo?", det var Niall som svarte. Jeg hadde ikke akkurat forventet noe annet. Han hadde tydeligvis gråt, for stemmen hans var hes og sliten.

"Niall!? Det er meg. Elise."

*Niall*

"Niall!? Det er meg. Elise.", hørte jeg fra den andre enden. Jeg lyste opp og hoppet ut av senga mi. Jeg løp ned, selvom jeg bare hadde på meg underbukse. Der stod Paul. Lys våken. Hvordan klarer han det?

"PAUL!! Vi må dra å hente Elise.", ropte jeg. Og før han rakk å svare, løp jeg opp igjen. Jeg glemte helt bort at jeg pratet med Elise. "Hvor er du? Vi kommer å henter deg.", sa jeg rolig inn i telefonen.

"Hos en familie i eknes veien 14 (fant bare på en)."

*********

Håper dere liker den.❤️Bestemte meg for å lage en lang del i dag, siden jeg ikke skal være hjemme denne helga. Skal på Messe Cup i Tøndsberg. (Håndball cup). Noen andre som skal dit?❤️😍