Hvorfor?

Del31

*Niall*

Jeg hadde akkurat sett at min elskede kone hadde blitt dratt ut av huset, av en eller annen mann. Jeg så jo at hun var livredd.

Jeg lå på bakken med et brekt bein. Mannen som var her hadde gjort det. Og jeg har ingen aning om hvorfor han gjorde det og tok Elise med seg, men det skal jeg finne ut av.

Jeg klarte så vidt å komme meg opp fra gulvet. Men når jeg stod på det ene beinet, klarte jeg å hinke bort til telefonen min som lå på stue-bordet. Jeg satte meg ned på en stol og tastet inn nummeret til Liam. Han var den første jeg kom på akkurat nå, også bor han ikke så langt unna heller.

-telefonsamtalen-

Liam: "Hei Niall, hvordan går det?"

Niall: "kom deg hit så fort som mulig!"

Liam: "hva har skjedd?"

Niall: "bare fort deg!!"

Liam: "jeg kommer!"

Så la han på.

-10 minutter senere-

Det ringte på døra, men jeg kunne ,eller orket ikke, å gå bort for å åpne.

"KOM INN!" ropte jeg istedenfor. Døra åpnet seg.

"Hva has- Herregud Niall, hva har skjedd her?" han avbrøt seg selv når han så meg og hvordan huset så ut.

"Han tok henne" sa jeg og var på gråten. "Han...han tok henne" gjentok jeg.

"Hvem tok henne" spurte Liam med sin trøstene stemme.

"Mannen" jeg tror Liam skjønte hvem jeg mente, for han reiste seg opp og begynte å ringe mange folk.

Litt etter, stod resten av bandet, Paul, politiet og foreldrene mine og Elise sine. Ambulansen kom snart. For jeg måtte jo på sykehuset med dette dumme beinet.

*Elise*

Jeg våknet opp i det samme rommet som forrige gang. Jeg kom meg opp av senga og gikk direkte bort til døra. Jeg begynte å slå og sparke på den. Ingen svar. Jeg fortsatte.

"Det nytter ikke, jeg har allerede prøvd." hørte jeg noen si bak meg. Jeg snudde meg for å se hvem det var. Det var ikke lett å se hvem det var for det var helt mørkt i rommet.

"Jeg er Luke. Og du er?"

"Elise." var det eneste jeg sa. Det var et eller annet kjent med det navnet, men jeg klarer bare ikke å sette fingern på det.

*flashback*

"Hei Elise."

"Hei Luke" sa jeg. "Hva lu-" mer rakk jeg ikke si før han kysset meg.

Jeg trakk meg ut av kysset etter en liten stund og var ganske sjokkert.

"Jeg har vært forelsket i deg siden barneskolen, nå går vi på undomskolen, og jeg har endelig bygget opp nok mot til å gjøre det." sa han og smilte. Jeg svarte ikke, bare smilte tilbake.

Jeg hadde vært forelsket i han også egentlig, men trodde aldri at han var forelsket i meg også.

*flachback over*

"Jeg husker deg, Luke." sa jeg til han med et smil om munnen. Han reiste seg og klemte meg. Jeg klemte tilbake. Så kom det et spørsmål opp i hodet mitt.

Hva gjør han her også?

*********

TUSEN TUSEN TAKK FOR OVER 5K LESERE. KAN NESTEN IKKE TRO DET. ❤️😱 ELSKER DERE SÅ UTROLIG MYE.

Men dere, kan dere blokkere en bruker som heter Pango1100 på instagram? Han kutter av ørene på hunder. (Han har slettet alle bildene av det, men det er enn annen som heter Pango1100haters. Der er det bilde av en hund han gjorde det mot) 😔😭😰

Følg meg på instagram også emiliedirection00. ❤️❤️