Hvorfor?

Del37

*Niall*

Vi har nå sett etter Luke i en uke, men han er ingen steder. Alle er bekymret for han. Elise og familien hans er nok de som bekymrer seg mest. Alle er med å leter i skogen, i byen, på fjellet. Overalt. Men han er fullstendig borte. Politiet bryr seg ikke veldig. De var med på letingen i begynnelsen, men så ga de opp. De gir opp alt for fort. Fidus er med på letingen. Han har blitt en fin sporer hund.

Elise, Fidus og jeg går rundt i skogen på leting etter Luke. Vi har gått i en time eller noe sånt, men har enda ikke sett noe spor til han. Beina mine begynner å bli slitne.

"Kan vi sette oss ned litt?", spør Elise plutselig. Hun ser på meg med de nydelige øynene. Jeg nikker som svar.

*Elise*

Endelig fikk jeg en pause. Det er ikke lett å gå gjennom skogen. Niall er sikkert sliten han også.

Jeg begynner å gi opp håpet om å finne Luke, men jeg kan ikke gi opp. Han var der for meg da jeg trengte han. Nå trenger han meg. Derfor kan jeg ikke gi opp håpet.

Vi begynner å gå igjen etter en liten stund. Det er ganske seint, men det er ikke mørt. Det er nok fordi det er sommer.

*Luke*

Jeg har virkelig ingen ide om hvor jeg er. Jeg vet bare at jeg er i skogen ett eller annet sted. Det har ikke kommet noen flere lyder eller pistolskudd, men jeg ligger fortsatt helt stille på bakken. Jeg er livredd. Livredd for hva som kommer til å skje med meg. Kommer jeg noen gang til å se de jeg er glad i igjen? Leter noen etter meg? Savner noen meg? Disse spørsmålene surrer rundt i hodet mitt her jeg sitter. Sulten er jeg også. Jeg har ikke spist noe på evigheter. Jeg måtte spise bær jeg fant i skogen får å ikke dø av sult. De var ikke veldig modne, men de var helt grei.

Jeg hører noen lyder. Det er noen som snakker. De visker. Jeg hører et hundebjeff. Er det noen jeg kjenner? Eller er det ikke? Jeg ligger helt stille på bakken.

"LUKE!", hører jeg noen rope. Fort hører jeg at det er Niall. Jeg reiser meg sakte opp fra bakken. Med en gang de ser meg, løper de mot meg. Jeg åpner armene slik at de kan få gitt meg en klem.

"Jeg er så glad du er trygg", sier Elise med en trist stemme.

*******

Kommer sent, jeg vet! Har ingen ideer. Men! Nå har jeg sommerferie. Det betyr at det kommer nye deler oftere! Håper jeg.

Det er noe som er litt rart! For en liten stund siden, hadde jeg 9k, nå har jeg 7.8k! rart? Går det egentlig an å miste lesere?😅😨