Hvorfor?

Del12

*Niall's POV*

Jeg satt hjemme. Alene.

'Skulle ønske Elise var her med meg. Hvorfor måtte jeg såre henne?'

Urgh. Jeg er en dust og jeg vet det.

Telefonen ringte. Jeg gikk bort og tok den opp. Det var moren min.

"Hallo?" Begynte jeg.

Ingen svarte.

"Hallo? Er du der?" Prøvde jeg igjen.

Dette var akkurat som da jeg inviterte Elise på date for første gang. Tårene presset på.

Akkurat da svarte mamma.

"Hei gutten min! Hvordan har du og Elise det i huset deres?" Hun virket ivrig.

Jeg hadde ikke sagt noe til henne om det som skjedde i går.

"Jo...det går fint." Løy jeg.

"Okey? Hva er galt? Du vet jo at jeg skjønner når det er noe galt. Jeg kommer bort nå jeg." Sa hun og la på.

*DING DONG*

Det ringer på. Jeg går bort til døra, men før jeg kommer dit har Fidus allerede kommet dit. Jeg åpner døra og slipper mamma inn.

Vi går til sofaen og begynner å prate. Plutselig ringer telefonen min. Det er Elise.

"Hallo?" sa jeg.

"Hei Niall. Kan jeg prate med deg?" Hun hørtes litt trist ut og jeg skjønte hvorfor.

"Ja, selvfølgelig. Hvor skal jeg møte deg?"

"Starbucks" var det eneste hun sa før hun la på.