Jeg kunne fortsatt ikke tenke meg hva Irene mente med meg.
~
Jeg kom tilbake til hotellet rundt 4-tiden. Mamma, pappa og Ava sto ved resepsjonen og venta. Jeg gikk bort og sa hei. "Hei. Det er middag med familien til Jarl og Irene klokka halv seks. Møt oss her." Sa mamma og smilte. "Ok." Svarte jeg og gikk.
Jeg låste meg inn på rommet. Der satt Irene på senga. "Hei." Sa jeg lavt. Hun så på meg, og nikket. "Hvor er Jarl?" Spurte jeg. "Med mamma og pappa." Svarte hun uten og se på meg. Jeg hvisket et "ok". Jeg gikk bort til bagen og fant frem en hvit skjorte og en svart bukse. Jeg løftet de opp foran Irene. "Hva synes du?" Spurte jeg. Hun kikket på dem, men nølte. "Gidder du å hjelpe meg da?" Spurte jeg, så sukkersøt som mulig. "Jada", lo hun. Hun reiste seg opp og kom mot meg og kofferten.
Vi brukte noen minutter, men vi fant hva jeg skulle ha på. En revet opp kort-olabukse og en hvit t-skjorte. Jeg gikk inn på badet og tok det på meg. Så gikk jeg ut igjen. "Så kjekk du er!" Sa Irene og kom mot meg og ordnet på kragen. Jeg rødmet litt, men prøvde å skjule det. Tror ikke hun så det. "Vil du hjelpe meg, siden jeg hjalp deg?" Hun smilte og tok hendene fra kragen og gikk bort til sin koffert. "Hvis jeg må", jeg følgte etter henne og rotet litt i kofferten. Jeg fant en hvit, fin, blondete bluse. "Hva med denne?" Spurte jeg. "Ok", svarte hun. Hun fant en svart shorts og løftet den under blusen jeg fant. "Perfekt", sa hun. Jeg smilte. Hun gikk inn på badet. 3min sener kom hun ut, og wow... Så pen. "Wow. Du ser nydelig ut", sa jeg. Jeg gikk bort til henne. "Kan jeg gjøre håret ditt?" Spurte hun og rufset til det. "Hvis du lover at det blir bra.." Tullet jeg og satt meg ned på senga.
YOU ARE READING
så nydelig // isac elliot (ferdig)
FanfictionIrene Den mest perfekte jenta Isac noen gang har møtt. Dette er en liten historie om Isac og hvordan han blir mer og mer interessert i Irene. Hvordan dem ble bestevenner. Om dem ble noe mer. ~Nina, 2015