så nydelig // isac elliot (ferdig)

Trettitredje del

På morninga våknet jeg av sola som skinte gjennom gardinene. Da jeg kom hjem igår, hadde både Irene og Jarl sovnet. Det eneste jeg gjorde var å legge meg, jeg og.
Jeg reiste meg opp av sengen og så ingen Irene. Jeg gikk inn på Jarl sitt rom, og der var ingen Jarl, heller. Da jeg gikk tilbake mot senga, så jeg en lapp på skrivebordet. Det sto:
Dro til frokost. Kom når du våkner -Irene❤
Hjertet mitt hoppet da jeg leste Irene. Jeg kom på hva som skjedde igår.
"Rolig.." sa jeg og tok henne i armen, får å få henne til å stoppe å gå. Vi fikk øyekontakt. Jeg er helt sikker på at ett millisekund etter vi fikk øyekontakt, kom hun, nesten hoppene på meg, og kysset meg. Jeg ble jo helt sjokka, men kysset tilbake. Leppene hennes var myke, og smakte Pink Lemonade.
Kysset varte lenge. Hun hadde definitivt blitt god på kort tid. Jeg måtte spørre. Hodet mitt gikk fra hennes.

Det var merkelig.. jeg likte det veldig godt, og jeg tror Irene gjorde også. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke greide å svare igår? Og siden jeg ikke greide å svare igår, så gikk hun. Jeg lot henne gå.
Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si. Jeg bare sto der uten og snakke. Prøvde å finne ut hva jeg skulle si. "Jeg skulle ikke ha gjort det. Unnskyld!" sa Irene og gikk. Jeg bare sto der. Så henne gå derifra.

Hun må få vite at jeg likte det.

Magen min rumla. "Nå må jeg spise!" Sa jeg til meg selv.
Jeg tok på en stripete -guttesinglet og hvite shorts. Så gikk jeg ned til spisesalen til de andre.