"Du?" Sa jeg og så på henne. Hun så allerede på meg. "Har du lyst til å finne på noe en gang?" Spurte jeg litt smånervøs. Jeg svettet i hendene. "Ja, gjerne." Sa hun og smilte. "Har du lyst til å komme til meg i morgen, ellerno?" La hun til. "Jeg sier 'ja, takk til den dealen'." Sa jeg og flirte. Hun lo.
Flashback:
"Hva vil du, søs?" Spurte Jarl. "Jeg lurte bare på om Isac kanskje ville spise middag hos oss. Jeg mener, mamma lurte." Sa hun og så på meg. Jeg smilte av henne. Måten hun rettet seg selv på. Hun var ikke så nervøs, men hun var ikke så frampå heller. Helt perfekt.
"Jeg sier 'ja takk' til den dealen" svarte jeg.
Flashback slutt.~
Når jeg skulle legge meg, var Irene det eneste jeg tenke på. Smilet hennes. Måten hun rødmet på. Hvordan hun lo. Hvor snill hun er. Ja, alt godt med henne. Jeg vedder på at hun ikke har én dårlig side.
Kanskje jeg skulle tekste henne? Kanskje ikke? Klokka er jo 12, så kanskje hun har sovna. Jo, jeg tar sjansen.
"Hei:)" Skrev jeg.
'Hei, Isac:)' Wow, hun svarte fort.
"Skjer?"
'Ingenting. Får ikke sove:('
"Ikke jeg heller:("
Hva skulle jeg skrive nå?
'Foreldrene mine reiser bort i morgen, og Jarl skal til en fetter av oss, så det blir bare oss i morgen. Hvis det er greit;)' Skrev hun.
Yes.
"Kult! Kan jeg komme kl. 1?"
'Ja, seff;)'
"Kult:)"
'Kult'
"Kult...."
'Kult...'
"Kult.."
'Kult.'
"Sees! Natta Ipene♡"
'Hehe... tror du skrev navnet mitt feil..'
"Nei, jeg gjorde ikke det♡ natta"
'Natta.'
YOU ARE READING
så nydelig // isac elliot (ferdig)
FanfictionIrene Den mest perfekte jenta Isac noen gang har møtt. Dette er en liten historie om Isac og hvordan han blir mer og mer interessert i Irene. Hvordan dem ble bestevenner. Om dem ble noe mer. ~Nina, 2015