Det ble veldig kaos med denne samtalen. Men selv om jeg og Irene ikke kan være sammen, betyr det ikke at vi ikke kan være venner. Ikke sant?
~
"Vil du kaste ballen tilbake hit?" spurte jeg Irene. Jeg og Jarl kastet en badeball til hverandre, men så greide jeg og kaste den ved solstolene. Der lå Irene å solte seg. Hun reiste seg opp, tok ballen og gikk bortover til meg som lente seg oppå kanten på basenget. Hun satte seg på huk, og vi fikk øyekontakt. "Emh. Her." sa hun, litt nervøs. Hun ga meg ballen. Vi hadde fortsatt øyekontakt og helt ærlig.. ville jeg bare ta tak i henne og dytte henne ned i bassenget. Men jeg gjorde ikke det. Jarl var der. Jeg vil jo ikke at han skal tro at noe er på gang mellom meg og irene. Jeg snudde meg, så på han, og gikk mot han. Svømte fra Irene.
"Hvorfor dytta du ikke henne med i bassenget? Det ville vært dritgøy!" lo han. "Jeg trodde kanskje du ville tro det er noe på gang mellom henne og meg." hvisket jeg. Han fikk et blikk som viste han var litt forvirra og opprørt på samme tid.~
"Blir dere med på kino? Jeg fant ut at det var en kino bare noen kvartaler herfra som viser engelske filmer." spurte Irene Jar og meg. "Kanke', har date med ei hot berte fra stranda." svarte Jarl med en stolt stemme. Irene tittet på meg. Jeg så på Jarl. Skulle jeg?
"Jeg er litt sliten.. jeg tror jeg bare blir her jeg." sa jeg. "Dere kan jo være sammen, uten å.. ja.. være sammen!" sa Jarl. "Jeg er bare litt sliten.." mumlet jeg. "Jeg går nå." Sa Irene og gikk ut døra. Jarl gikk rett etter henne. Og da ble jeg alene i rommet.~
Senere, rundt tolv tiden, kom Irene tilbake. Jeg lå i senga og tittet opp på henne. Hun hadde grått. Håret hennes sto til alle kanter og hvis jeg ikke tok feil, var det en redsel inni henne.
Hun hulket.
YOU ARE READING
så nydelig // isac elliot (ferdig)
FanfictionIrene Den mest perfekte jenta Isac noen gang har møtt. Dette er en liten historie om Isac og hvordan han blir mer og mer interessert i Irene. Hvordan dem ble bestevenner. Om dem ble noe mer. ~Nina, 2015