så nydelig // isac elliot (ferdig)

Trettiandre del

Nå hadde jeg og Irene kommet til stranda. Jeg holdt fortsatt rundt henne. "Takk" nesten hvisket hun. "Ikke noe problem" smilte jeg. Jeg stoppet litt opp. Hun stoppa også. Jeg så på henne. "Alt jeg sa var sant, husk det." Sa jeg. "Ok." Hun nikket rolig. Jeg la hendene mine rundt henne, dro hun inn for en klem. Hun la armene ved nakken min, imens jeg la hendene mine ved hoftene hennes. Akkurat som vanlig. Klemmen varte i ca ett minutt. Ønsket den kunne vart lenger.
Jeg gikk vekk fra klemmen, og Irene lente seg bakover. Uten å tenke tok jeg vekk hår som blåste i ansiket hennes. Hun rødmet. "Du er søt du", sa jeg, smilende. Hun så på meg. Ikke det vanlige blikket, men det blikket hun ga til meg etter vi hadde kyssa den gangen. "Skal vi gå?" Spurte Irene desperat ved å komme seg vekk herifra. "Rolig.." sa jeg og tok henne i armen, får å få henne til å stoppe å gå. Vi fikk øyekontakt. Jeg er helt sikker på at ett millisekund etter vi fikk øyekontakt, kom hun, nesten hoppene på meg, og kysset meg. Jeg ble jo helt sjokka, men kysset tilbake. Leppene hennes var myke, og smakte Pink Lemonade.
Kysset varte lenge. Hun hadde definitivt blitt god på kort tid. Jeg måtte spørre. Hodet mitt gikk fra hennes. "Hva, hva skjer?" Spurte jeg, greide ikke å konsentrere meg helt. "Unnskyld.. jeg bare.. emh." Hun stoppet å snakke. Hun bare så på meg med et tomt blikk. "Ikke at det ikke var deilig, men hva skjedde nettopp?" Spurte jeg. "Jeg vet ikke. Kroppen min tok all styringa, mens hjernen og hjertet bare ble dratt bak." Hun virket stresset i stemmen når hun snakket. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si. Jeg bare sto der uten og snakke. Prøvde å finne ut hva jeg skulle si. "Jeg skulle ikke ha gjort det. Unnskyld!" sa Irene og gikk. Jeg bare sto der. Så henne gå derifra.