så nydelig // isac elliot (ferdig)

Åttende del

Jeg våknet med et smil. I dag skulle jeg og Irene henge sammen hos henne. Det er egentlig litt bra at vi skal være alene i huset, for da er det bare oss, og ingen erter oss. Og med ingen, så mener jeg Jarl.

~

Jeg har kjøpt et armbånd til henne. Det er sølv, og den har det 'forever' tegnet på den.

Jeg har på meg grå sweet pants, og en hvit, litt stor t-skjorte. Jeg har også på en skinnjakke over skjorta. Håret, det måtte jeg ordne. Jeg stylet det rett opp foran med hår - gelé. Fornøyd. Håper Irene ikke syntes jeg ser forferdelig ut.

~

Klokka var nå kvart på ett, og jeg hadde begynt å gå. Selfølgelig så regnet det, og selvfølgelig så hadde jeg ikke paraply, så jeg endte med å løpe dit. Selfølgelig var det en stein som var i veien noen metre unna huset hennes, så jeg snublet framover og fikk hodet inn i et gjerdet. Jeg ble svimmel. Jeg kjente noe renne fra panna. Jeg tok på det. Blod. Og det svei.

Irene kom løpende mot meg, og spurte om det gikk bra. Jeg nikket. Hun fulgte meg inn, og jeg bet meg i leppa for å ikke begynne å gråte. Det høres ut son jeg er svak, jeg vet, men dette gjorde j*vela vondt.

"Legg deg her du." Sa hun og pekte på en seng. Det må være rommet hennes. Jeg la meg ned, men så så jeg at Irene gikk ut igjen, så jeg fulgte etter. Når jeg hadde nesten tatt henne igjen, så falt jeg ned på bakken, og denne gangen ble alt svart.