så nydelig // isac elliot (ferdig)

Tiende del

Det har gått noen timer med snakking. Jeg har fått vite Irene bedre. Som at hun liker best katter enn hunder, og at hun en gang prøvde å være vegetarianer en uke, men hun greide det bare 3 dager. Så etter de tre dagene så spiste hun på Mc'ern. Jeg har fått vite nesten alt om henne fra himmel til jord.

~

"Jeg er litt sulten nå" sa Irene. Wow.. jeg liker jenter som har apetitt. Noen jenter har ikke det, skjønner du. "Bestille pizza?" Spurte jeg. "Bestille pizza." Sa hun og smilte. "Kanskje 'bestille pizza' vil bli vårt 'alltid'?" Lo jeg. Hun sprutet ut i latter.

~

"Dette er Irene Haugen.. jeg skal bestille en middels pizza med.." så stoppet hun opp litt. "Hva vil du ha?" Spurte hun. "Ost og skinke." Svarte jeg. "Med ost og skinke." Avsluttet hun. Hun gikk litt bortover og snakket ferdig. Jeg gikk bort til en komode. Der var det et bilde av Irene og en jente. Jenta hadde kreft.. det så man. Hun hadde et sjal rundt hodet. De så så glade ut sammen. Irene kom bort til meg. Hun så at jeg så på bildet. "Åhh.." sa hun. "Hvem er henne?" Spurte jeg forsiktig. Hun fikk et trist ansikt. "Du trenger ikke å si det altså.." avbrøt jeg fort. "JODA. Ehh.. hun var bestevennen min. Hun het Katrine." Fortalte hun. Hun satt seg ned, og det samme gjorde jeg. "Jeg og Katrine hadde kjent hverandre i 6 år, men så fikk jeg vite, at hun hadde fått kreft i lungene." Hun stoppet litt opp og tørket en tåre. "Så på bursdagen min, da jeg feiret den, så kom hun aldri. Jeg ble litt redd. Plutselig fikk mamma en telefon av sykehuset. Dem hadde sagt at hun hadde fåt slag i hjertet, som gjorde ett eller annet med lungene, så de sluttet å virke." Hun gråt nå. Jeg bare satt der med store, triste øyne og så på henne. Jeg gråt nesten. "Hun var en utrolig snill og god person.. hvorfor tok de henne vekk på så tidlig alder?" Hun gråt så mye nå. Det var så trist. Det rant tårer fra mine øyne. "Bursdagen min.. det var den verste bursdagen jeg noen gang har hatt. Jeg kunne ikke spise, sove eller gjøre noen ting de neste månedene etter det. Men etter 2 år, greier jeg nesten det." Sa hun. "Irene.. kondolerer. Jeg er så lei meg for tapet ditt." Sa jeg og dro henne inn til en klem. "Takk, Isac." Mumlet hun. Jeg kysset henne på hodet.