"Halo?! Hva er det med dere da?" Hørte vi Jarl rope noen meter unna oss. "Er dere sammen ellerno?" La han til. "Nei nei nei nei nei.." mumla jeg. "Virkelig? 5 neier?" Spurte han og kom mot oss. "Jeg tråkket bare på noe spist, men så fant Isac ut at det bare var et skjell." Sa Irene og så på meg. Hun smilte. "Sant." Sa jeg fort. Jeg blunket til henne. Hun blunket tilbake.
"Blir dere med å hoppe?" Spurte Jarl og pekte på høye stupebrett. "Ja!" Ropte jeg. "Ehh.. jeg vet ikke jeg. Jeg er litt redd for høyder." Sa hun. Før jeg tenkte meg om, sa jeg "vi passer på deg." Jarl så på meg med et liker-du-henne-eller-blikk.
Vi gikk opp de fleste trappene til stupebrettene. Vi stoppet ved 5-meteren. Der var det ikke stupebrett, men bare stein. "Aiaiaiaiaaa!" Ropte Jarl og bokset seg på brystet som Tarzan, og tok fart, og hoppet. Så gøy det så ut! For å være ærlig, er jeg faktisk bittelitt redd for høyder jeg og. Jeg har alltid vært det. Ingen har fått vite det da, før nå..
"Du vet.. jeg er også redd for høyder. Men noen ganger må man bare gå mot frykten, og stå for det man gjør. Hvis vi hopper sammen, blir det kanskje mindre skummelt, enn hvis vi ikke skulle gjøre det." Forklarte jeg. "Blir du med?" Spurte jeg og holdt ut hånda. "Ja gjerne." Svarte hun og tok den. Jeg kysset hånda hennes som man gjør i gamle filmer.
"1.2.." Ropte jeg. "3!" Avsluttet hun. Så hoppa vi.
DU LIEST GERADE
så nydelig // isac elliot (ferdig)
FanfictionIrene Den mest perfekte jenta Isac noen gang har møtt. Dette er en liten historie om Isac og hvordan han blir mer og mer interessert i Irene. Hvordan dem ble bestevenner. Om dem ble noe mer. ~Nina, 2015
