Irene gikk inn på badet og kom tilbake med toalettsmappa mi. Hun tok ut kammen og geleen min. Kammen gikk gjennom håret mitt noen ganger. Hun tok litt gelee i håndflaten og begynte å forme håret mitt. "Det er veldig deilig at andre driver med håret mitt", kommenterte jeg. Hun smålo og fortsatte. "Vil du ha det opp eller til siden?" Spurte hun. "Opp", sa jeg.
10min senere ble hun ferdig. "Vent litt, jeg henter et speil!" Sa hun ivrig og løp inn på badet. Jeg lo for meg selv. Hun kom fort tilbake med to speil. Hun gjorde sånn at jeg fikk se foran og bak på hodet. "Dritkult", sa jeg. Jeg kikket på mobilen, og klokka var kvart over 5. "Kvarter til vi skal til middagssalen." Sa jeg til Irene. "Shit" Sa hun og løp inn på badet. Jeg følgte etter henne. Hun drev med sminken sin. "Du trenger jo ikke det da! Du er jo nydelig fra før av", sa jeg uten å tenke. "Synes du det?" Spurte hun og så på meg. "Ja", svarte jeg. Hun rødmet, men fortsatte å sminke seg. "Selv om du gjør det, så gjør ikke alle andre i verden det", sa hun. "Så det jeg sa, betyr ingen ting da.." Sa jeg og gikk ut av badet. "Joda!" Hun kom etter meg. "Men det er mange som har sagt at jeg ikke er pen." Hun hadde en tristhet i stemmen. Jeg snudde meg og så inn i øynene hennes. "Ikke hør på de tullingene! Du er helt fantastisk nydelig, og du har alltid vært det." Oj, sa jeg det? Ikke at jeg ikke mente det, for jeg mener det.. Men sa jeg virkelig det?
YOU ARE READING
så nydelig // isac elliot (ferdig)
FanfictionIrene Den mest perfekte jenta Isac noen gang har møtt. Dette er en liten historie om Isac og hvordan han blir mer og mer interessert i Irene. Hvordan dem ble bestevenner. Om dem ble noe mer. ~Nina, 2015
