Hun smilte. Jeg smilte. Ingen lagde en eneste lyd, men jeg kunne se Irene rødmet litt. Kinnene hennes ble smårøde. Pupillene hennes utvidet seg. De utvidet seg? De. Utvidet. Seg. Wow. Jeg måtte si noe. "Hvis du vil.." "Bare gjør det" avbrøt Irene. Ansiktene våres var millimeter unna. Jeg tok de siste millimeterne, sakte, men sikkert, og da.. Spratt døra opp. Shit.
Begge hoppet og så mot døra. Jarl.
"Ehh. Hva er det som skjer?" Spurte Jarl... og smilte? Så jeg riktig? "Vi.. eh." Irene klarte ikke å si noe. Hun var sikkert sjokka, siden vi skulle til å kysse. Vi skulle til å kysse.. Betyr dette noe for Irene og meg? Eller var det bare et feilgrep? Jeg håper dette ikke forandrer noe mellom vennskapet vårt.
"Jeg skulle skjekke om du var hjemme. Men du var ikke det, men Irene var. Hun slapp meg inn og vi snakket.. mye. Vi har en del ting til felles." Sa jeg uten noe 'emhh'. Alt var jo på en måte sant, bare ikke at vi ble kjent i dag- delen.
"Åja. Men siden jeg er her, blir du med på en fest borti gata? Jeg har hørt den er råkul!" Sa Jarl. Jeg så på Irene. Hun lagde et 'bare gå'- blikk. Men hun smilte. "Ja, sikkert." Svarte jeg og gikk opp av senga. Før jeg gikk ut døra, vinket jeg.
~
Jeg våknet av lyset. Og hodepine. Kroppen verka, og jeg følte jeg måtte spy. Øgh. Men vent. Hvor er jeg? "Halo?" Au. Min egen stemme gav meg vondt i hodet. "Uøøghh?" Hørte jeg en kjent stemme si. Jeg snudde meg, og der lå jammen meg Jarl!
YOU ARE READING
så nydelig // isac elliot (ferdig)
FanfictionIrene Den mest perfekte jenta Isac noen gang har møtt. Dette er en liten historie om Isac og hvordan han blir mer og mer interessert i Irene. Hvordan dem ble bestevenner. Om dem ble noe mer. ~Nina, 2015
