så nydelig // isac elliot (ferdig)

Trettisjuende del

"Går det bra Irene?" spurte jeg, og reiste meg opp. Hun løp inn i armene mine og gråt enda mer. Jeg tok henne til senga mi, og begge satt oss ned. Jeg strøk henne opp og ned med hånda på ryggen hennes. "Shh.. du? Hva har skjedd?" spurte jeg forsiktig, og løftet ansiktet opp fra skuldra min med fingeren min.
"Jeg... jeg.. det følgte.. jeg.. redd..", hun bare hulket. "Var det noen som fulgte etter deg?" gjettet jeg. Hun nikket. "Me gjorde han/hun noe mot deg?" spurte jeg henne. Hun ristet på hodet. "Det bare var veldig skummelt. Jeg var helt alene og plutselig hører jeg lyder bak meg. Jeg løp jo alt jeg kunne tilbake hit." sa hun med en klar, men redd stemme. Jeg klemte henne igjen og sa "Du gjorde det rette. Du var tøff. Du er tøff.". Jeg kysset henne på hodet.

~

Irene kom ut fra badet fra å ha stelt seg. "Jeg vet ikke om jeg tørr å sove alene." sa hun og hintet litt om hun kunne ligge med meg. Jeg smilte og nikket. "Kom hit." hun smilte og hvisket et lite "takk.". Jeg gjorde sånn at vi lå i skje.
Jeg fikk litt av håret hennes i munnen, så jeg dro det vekk fra skulderen hennes. Den nakne skulderen. Fristende å kanskje kys... nei. Hva tenker jeg på? Eller? Nei!
Det ville bare vært forvirrende og rart mellom meg og Irene hvis jeg hadde gjort noe nå. Jarl sover jo i det andre rommet ved siden av, så han kunne jo ha sett det. Plus fansen min.

"Får du sove?" spurte Irene etter en halv time. "Nope." svarte jeg. Kort og enkelt. Jeg hadde ligget å tenkt på, du hadde sikket aldri greid å gjettet, Irene.
"Hva tenker du på?" spurte Irene og snudde seg så hun lå med ansiktet mot meg. "Alt og ingenting." svarte jeg. Irene hadde et hårstrå i ansiktet, så jeg flyttet det bak øret hennes. Hun smilte.
"Hva tenkte du på?" spurte jeg. Skulle bare ønske å vite hva hun tenkte. Tenk å være inni Irene's hode og sett hva som foregår der.
"Jeg tenkte på deg." det kom som et lite sjokk. Jeg smilte. "Sannheten er at jeg tenkte på deg." innrømmet jeg. "Jeg, kind off, skjønte det da." smilte hun. "Vi tenker likt" , sa hun. "Jeg liker deg. Jeg liker deg fortsatt. Hodet mitt greier ikke å slutte å tenke på deg. Jeg greier ikke å slutte å tenke på deg.." "Isac.." avbrøt hun. Hun pekte mot rommet til Jarl og der sto han i dørkarmen. Han jeg lovte jeg ikke skulle prøve meg på Irene igjen.