Villhestene

Del 6

"Ri jeg? Nei, nei. Ikke i dag det går bare ikke." Sa jeg engstelig." Kom igjen Hanna du vil klare det så fint, moren din var fantastisk til å ri og da må vel du også være det." Sa Julie." Hvis Hanna ikke vil skal vi ikke tvinge henne, men ikke kom hit å si at vi ikke har spurt deg!" Sa onkel John og gikk i retning stallen." Jaja, hvis du ikke vil ri kan du hilse på hestene." Sukket Julie." Det er greit." Sa jeg og gikk etter henne inn i stallen." Vel, dette er min hest Lilli. Jeg vet at det er et teit navn til en voksen hest men jeg var fem da jeg bestemte navnet hennes." Fortalte Julie." Jeg synes det høres koselig ut jeg." Sa jeg og strøk Lilli på halsen." Takk, og dette er Shadow. Det var han vi tenkte du kunne ri på. Du skjønner han stammer fra villhestene oppi fjellet her." Sa Julie." Villhester?" Dette hadde jeg ikke hørt om." Nei, selvfølgelig. Jeg glemte å fortelle deg om de. Oppi fjellet her er det en del villhester som går rundt. I årene jeg har bodd her har jeg sett sju forskjellige flokker. Alle flokker har sin egen lederhingst. Jeg kan fortelle deg mer om de etterpå." Sa Julie og gikk til neste hest. Etter jeg hadde fått sett de fleste hestene de hadde her gikk vi inn for å få lunsj. Og det var da jeg fikk sett Jonas; han var høy og hadde svake brune krøller, øynene hans var blå. Onkel John skjønte nok at jeg stirret på Jonas så han sa; Helt riktig, du er i slekt med han derre fyren der. Da ble veldig flau." Hei Jonas." Sa jeg og smilte forsiktig." Hei Julie." Sa Jonas og smilte tilbake. Etter lunsj gikk jeg ut for å mate kalvene. Julie hadde sagt at jeg måtte mate dem to ganger om dagen istedenfor en gang. Kalvene strømmet rundt meg for å få mat. Da alle hadde fått gikk jeg inn for å sende brev til mamma og pappa. Inne var tante Nina og lagde middag." Hei tante Nina." Sa jeg og satt meg ned ved det store boret." Heisann, hva skal du her inne?" Spurte hun." Skrive brev til mamma og pappa." Sa jeg." OK, det er papir og blyanter der borte." Sa hun og pekte i et hjørnet." Takk." Sa jeg og gikk bort for å hente. Da jeg var ferdig la jeg brevet på rommet." Har Julie hvist deg hestene her på gården?" Spurte tante." Ja og hun sa noe om villhester. Vet du noe om dem?" Jeg var veldig nysgjerrig." Ja en del, hestene har vært her i hundrevis av år. De hører til her. Men en gang i året vært år samler de sammen hestene for å telle de og adoptere antall hester. Du skjønner, jorbruksepartemange(??) bryr seg mer om beiteområdene enn hestene. Det er fært å se på men sånn er det." Fortalte tante Nina." Men hvorfor kan de ikke bare ta så mange de skal ta istedenfor å fange alle sammen?" Spurte jeg." Jeg vet ikke helt men jeg tror det er fordi de ikke vet helt hvor mange føll som har blitt født så enten tar de for mange hester eller for lite hester ut." Sa tante." Åja." Sa jeg." Jeg tror jeg går ut litt." " Ok, jeg fortsetter med maten." Sa tante Nina. Jeg satt meg ned på en benk utenfor og tenkte litt." Du jeg drar på en liten ridetur jeg. Er det greit for deg?" Jeg snudde meg rundt og så Julie oppå Lilli." Ja, bare dra du." Sa jeg." Fint hade." Hade". Jeg hadde egentlig lyst til å være med henne men jeg kunne jo ikke ri. Kanskje jeg skal lære meg det nå? Nei. Jo, nei, jo, nei, jo. Magefølelse sa ja men hodet sa nei. Vel jeg får bare høre på magefølelsen siden hodet alltid tar feil. Og snart kunne jeg og Julie dra på ridetur sammen håpet jeg.