Villhestene

Del 11

"Hanna, går det bra?" Det var onkel John som snakket. Jeg viste ikke hvor jeg var lenger. Hjemme? Nei. Det må være et annet sted. Jeg åpnet øynene og plutselig kom alle detaljene fram. Jeg var hos tante og onkel som bodde i fjellet. Jeg hadde falt av hesten og jeg hadde veldig vondt i hodet og rompa." Hvor mange fingrer viser jeg nå Hanna?" Onkel John viste tre fingre." Tre?" Sa jeg lavt." Huhh, jeg trodde du hadde slått deg skikkelig jeg." Sa han. Julie kom løpende bort. Hun hadde sikkert sett alt fra ridebanen ved siden av.(som egentlig bare er et jorde) "Hanna, stakkars deg! Jeg så alt som skjedde. Går det bra med deg?" Julie var bekymra og det skjønte jeg." Det går bra men jeg har vondt i hodet og rompa." Sa jeg og tok på det verkene hodet." Jeg tror du kan gå inn litt å slappe av så kan jeg sale av Shadow." Sa onkel John og gikk for å hente Shadow som sto å gresset i et hjørne." Skal jeg bli med deg inn?" Sa Julie." Nei, jeg vil ikke forstyrre deg. Det så ut som om fu øvet å noe der borte på Lilli." Sa jeg." Å, det er bare et sprangstevne vi skal på om en måned." Sa hun." Ja men da må du jo øve! Jeg klarer nok å være alene litt." Sa jeg." OK, si hvis det er noe da." Sa Julie ig gikk tilbake til Lilli. Jeg så på litt og syntes de var veldig flinke begge to. Jeg gikk inn der Jonas og Markus holdt på med noe. Jeg hadde ikke lagt merke til at Markus hadde kommet. For å være helt ærlig syntes jeg Markus var litt søt." Hei." Sa jeg og satte meg i dem store sofaen i stua." Hei, Hanna. Vi hørte om det lille eventyret ditt på Shadow, gikk det bra?" Jonas hadde et lite bekymret utrykk i ansiktet." Jada, det gikk fint. Jeg går opp på rommet mitt jeg." Sa og gikk opp. Tante Nina holdt på med klesvasken." Å Hanna gikk det bra med deg der ute?" Sa tante." Helt fint." Mumlet jeg." Jeg vet at den episoden var skremmende men det eneste som hjelper er å sette seg opp i salen." Sa hun trøstende." Jeg vet ikke helt om jeg vil ri mer. Jeg er jo ikke flink til det." Sa jeg." For noe tull. Du er helt fantastisk! Å falle av kan skje den beste. Du vil klare det Hanna." Sa tante Nina og ga meg en klem." Jeg har falt av mange ganger jeg og. Som den gangen...." Det var gøy å høre på tante Nina når hun fortalte. Hun pratet om da hun falt av på et stevne, om hester, den første hesten hun hadde og villhestene her i fjellet. En gang hadde hun stått ansikt mot ansikt med en av villhestene. En spennende historie kan jeg si. Hun fortalet også om Shadow. Han ble funnet i skyggene da tante og onkel skulle ta kuene ned fra fjellet. De fikk heldigvis lov til å ta vare han da. Når tante var ferdig med å snakke lagde jeg taco med henne. Det var jo fredag. Jeg la meg nesten med en gang etter middag. Det var godt å ligge under den trygge dyna. Og før jeg visste ord av det ville det bli morgen