Villhestene

Del 9

Jeg trakk meg sakte tilbake for det siste jeg ville var å bli trampet over av en hest. Jeg sto snart ved siden av det lille treet der jeg hadde spist. Hestene som hadde stått bak busken kom fram ig jeg klemte meg inntil treet. Hvis de oppdaget meg nå var jeg ferdig. Flokken bestod av fire hopper, tre nydelige små føll og den store svarte hingsten. Jeg tok noen bilder av føllene og hestene som gresset fredelig. Jeg hadde flaks, vinden blåste mot meg. Julie hadde sagt at hester har god luktesans men kan også oppdage deg selvom vinden blåser mot deg. Hingsten så mot treet jeg sto under noen ganger men gresset igjen. Plutselig oppdaget han meg. Jeg så inn i øynene hans og han i mine. Og det var Da det skjedde; han beveget seg mot meg. Jeg frøs til is, livredd for at den store hesten ville drepe meg. Jeg klatret opp i treet og satte meg på en grein. Hesten ville ikke nå meg her. Jeg så at han gikk litt tilbake, og jeg håpet på at han hadde gitt meg opp. Men det hadde an ikke. Den svarte hingsten løp mot treet i full fart og sparket det til meg bakbeina. Treet rista som bare det! Og gjett om jeg var redd! Hingsten sparket å sparket for å få meg ned, men jeg klamret meg så hardt jeg kunne i stammen. Etter en liten stund begynte hoppene og føllene å løpe fra oss. Hingsten så det og løp etter. Han stoppet og sendte skjærende vrinsk flere ganger som fikk ørene til å verke før han løp videre etter flokken sin. Etter noe som virket en evighet klatret jeg ned fra treet. Så begynte jeg å løpe nedover stien. Tenk om en fjelløve kom å tok meg nå? Jeg måtte sakke ned farten når jeg kom til det bratteste. På under en time var jeg hjemme på det koselige tunet til onkel å tante. Jeg gikk for å mate kalvene igjen. Etter det gikk jeg inn i stallen for å stelle Shadow. Julie hadde sagt hvordan jeg børster hesten når vi hadde hilst på dem. Jeg tok fram børstekassa til Shadow. Han humret da jeg kom inn i boksen hans. Jeg børstet han veldig lenge for å gjøre han fin. Jeg tenkte jeg kunne sette han på jordet. Jeg tok på han grime og fant et leietau som jeg festet på grima. Så leide jeg han ut å slapp han ut i en av paddockene. Så gikk jeg inn i huset. Jeg skulle prøve å lage middag til de andre kom tilbake. Jeg er så flink men jeg prøvde meg på pannekaker. De ble ikke så ille. Når jeg var ferdig kom de andre hjem." Mmmmm, her lukter det godt." Sa onkel John." Ja, har du laget middag Hanna?" Spurte Julie." Nå blir det godt med mat!" Sa Jonas." Slå dere løs, men spar litt til neg!" Jeg prøvde å være streng men jeg klarte det ikke, det ble bare en rar grimase som fikk de andre til å le. Pannekakene mine var kjempegode og det syntes de andre også. Etter middag spilte vi brettspill og hadde det gøy. Når jeg la meg drømte jeg igjen at jeg red på en hest på en stor slette med blomster. Jeg hadde virkelig begynt å trives her. Og jeg vil ikke hjem med det første!