Villhestene

Del 10

Den natta sov jeg veldig godt. Jeg hadde glemt å fortelle om det lille eventyret jeg hadde hatt i går." Hanna, Hanna. Vi går å spiser nå. Hvis du vil kan du være med." Det var Julie som snakket. Jeg åpnet øynene og så på Julie." Tja, jeg kan vel det." Sa jeg og satt meg opp i senga." Fint! Da kommer du snart da." Julie smilte og gikk ut av rommet. Dette var første gang jeg spiste frokost med de. Jeg sto opp ig gikk inn på badet i andre etasje. Jeg fikset meg og sånt før jeg gikk ned til de andre." Ser ut som bjørnen har våknet fra dvalen sin." Sa onkel John og lo." Det er bare koselig å spise med deg Hanna." Sa tante Nina. Jeg satt meg ned ved siden av Julie. Jeg smørte meg en brødskive med ost og skinke." takk for maten." Sa jeg da jeg hadde spist ferdig. Jeg satte tallerken i oppvaskmaskina." Jeg går ut jeg." Sa jeg." OK, jeg kommer snart." Sa Julie. Først ga jeg mat til kalvene så gikk jeg inn til Shadow." Kan jeg få ri litt på deg i dag da?" Spurte jeg han. Shadow svarte med å kaste på hodet. Jeg fikk ta det som et ja. Jeg striglet han lenge." Skal vi ta å ri litt eller?" Det var onkel John." Kan vi godt, kan du lære meg å sale på?" Jeg hadde jo ikke peiling på hvordan man gjorde det." Du tar denne lærdingsen som vi kaller sal oppå hesten. Så skyver du den helt hit." Fortalte onkel John mens han viste meg hvordan. Etter han hadde vist meg hvordan jeg tok på salen og sånt viste han meg hvordan jeg tok på hodelaget." Og når du skal ta bittet i munnen på hesten holder du hendene sånn." Sa han. Jeg klarte å få på hodelaget etter noen minutter. Onkel John viste meg hvordan jeg får stigbøylene til å passe beina." Og når du kommer ut etterstrammer du gjorden, hesten blåser seg opp skjønner du." Onkel John viste meg det også. Etter en liten stund var jeg oppi salen. Mens jeg varmet Shadow opp ga onkel John meg instrukser om hva jeg skulle gjøre og sånt." Nå kan jeg lære deg hvordan du traver." Sa han. Jeg fulgte godt med på hva han sa." Litt strammere tøyler så er du der!" Sa han." Kjempebra Hanna." Onkel John smilte. Men det må vært et minutt der jeg glemte at jeg måtte kontrollere hesten. Det siste jeg la merke til var at hesten begynte å springe og onkel John ropte noe uforståelig. Og så husker jeg at jeg fløy gjennom lufta og en smerte jeg ikke kan beskrive.