Villhestene

Del 18

Julie så forskrekket på meg og så på beinet til Lilli. Jeg så at hun kunne se hva som var galt. Jeg så bort på Markus som stirret intens på beinet til Lilli." M men da kan vi jo ikke delta i det stevnet." Julie hadde tatt på seg det triste ansiktet." Ikke tenk sånn med en gang. Det kan jo være at hun har satt fast en stein i skoen eller noe sånt." Sa Markus." Jeg kan gå inn å ringe dyrlegen og tanta og onkel." Sa jeg." Takk Hanna." Sa Julie. Jeg gikk inn i huset og fant fram telefonen. Jeg kom plutselig på at jeg ikke har ringt mamma og pappa på en stund og det fikk meg til å få dårlig samvittighet. Det fikk jeg gjøre senere i dag. Jeg tastet inn nummeret til tante Nina og tok telefonen opp mot øret. Etter noen pip tok tante telefonen." Hei, det er Hanna." Sa jeg." Hei Hanna, hva er det du lurer på." Spurte tante." Ehh, jo. Lilli er halt." Sa jeg lavt." Er hun det ja? Hvordan ble hun halt?" Jeg kunne høre at tante Nina visste at det var noe jeg ikke hadde fortalt henne." Jo ehh, hun rømte med en hingst til fjellet." Sa jeg litt forsiktig." Og nå er hun hos dere. Hvordan fikk dere Lilli ned? Hun kom vel ikke ramlende inn på tunet?" Tante Nina begynte å presse på." Emm, jeg og Markus dro opp i fjellet for å fange henne inn igjen." Sa jeg lavt." Du vet at det var farlig det du gjorde Hanna. Du skulle bare ringe en av oss." Sa tante Nina litt strengt." Jeg vet, men det gikk jo bra. Hingstene løp jo av gårde..." Oops! Jeg skulle ikke sagt noe om det! Nå fikk jeg sikkert mer kjeft." Hingster sier du? Fortell litt om de." Sa tante Nina litt alvorlig. Jeg kunne jo ikke lyve for tante og fortelle en annen historie, sannheten måtte jo fram. Hingstene hadde jo slåss og jeg visste det var farlig og være i nærheten av de når de slåss. Vi kunne jo kanskje blitt oppdaget og utfordret av den hingsten som vant og det var ikke noe som våre tamme hester kunne vinne med sal, hodelag og mennesker på ryggen." Jo, det var to hingster som slåss for å vinne flokken til den andre. Jeg og Markus ventet til vinneren jaget bort taperen og så sprang Shadow og jeg ut fra busken vi gjemte oss i for å jage hoppende mot Markus som skulle prøve å fange Lilli. Han klarte det men så måtte vi forte oss ned igjen fordi hingsten kunne komme tilbake og skade oss. Når Lilli kom fram til gården ble Julie først veldig glad. Men så når vi skulle se etter skader på Lilli når hun skrittet fant vi ut at henne var halt. Sånn var nå det." Avsluttet jeg med et lite sukk." Hanna! Du vet at du kunne blitt drept? Det viktigste er at du og Markus er trygt hjemme igjen men du vet nok godt at det dere gjorde var farlig. Når vi kommer hjem skal jeg prate litt med deg og Markus. Vi kommer hjem i dag så jeg kan ringe dyrlegen. Han kommer sikkert snart. Hade." Sa tante Nina og la på. Jeg visste at jeg og Markus kanskje fikk masse kjeft, men kanskje ikke. Jeg gikk ut og fikk se Julie sitte på en av benkene mens hun gråt. Markus prøvde så godt han kunne for å trøste henne, men det gikk ikke." Hva sa Nina?" Spurte Markus og strøk Julie over ryggen." Hun sa at det var farlig det vi gjorde og at vi måtte snakke med dem når de kom hjem." Sa jeg og satte meg ved siden av Julie." Dyrlegen kommer snart så vi får snart vite hva som er galt." Sa jeg trøstende. Julie brydde seg nesten ikke. Svarene på spørsmålene og setningene var bare nikking. Tenk om Lilli er alvorlig halt og må avlives? Kanskje det ikke er så ille og de kan delta i det stevnet? Men det var bare dyrlegen som kunne svare på det.