Villhestene

Del 29

Vi gjorde oss klare. Dette ville jeg huske lenge, tror jeg." Klar, ferdig, gå!!" Shadow tjuvstartet nesten men det var bare så vidt. Vi travet mot pinnen og jeg tok fint i mot den lille ballen. Shadow ville så gjerne galoppere, det kunne jeg kjenne i hele meg. Det var vanskelig å bare holde han i trav. Han prøvde ofte å ta tøylene ut av hendene mine for å få kontroll men det klarte han ikke. Så han ga opp, liksom for å si" Greit din tur til å vise hva du kan." Vi styrte mot bøtta og jeg slapp ballen neddi. Hoohh, det var så vidt den ikke falt ut. Gjenom kjeglene tok jeg det rolig, bare en veltet. Jeg hoppet av og tok den opp før jeg fortsatte mot hindrene. De ble bare større og større, men egentlig var de ikke høye i det hele tatt. 1,2,3 og vips så var vi over. Neste hinder gikk også fint og det gjorde det neste også." Det ble en bra tid, Hanna. 4,42. Du slo Jonas." Tante Nina smilte til meg. Jonas lagde en tullete grimase til oss, han var tydelig ikke så fornøyd med tiden han fikk." Vel, Julie. Vil du være neste?" Julie slo ut med armene." Jaa! Så klart jeg vil!"
Hun og Embla skrittet bort til startstreken og gjorde seg klare. Enten så var det tull eller ikke for Julie hadde et skikkelig konsentrert blikk!!! Det så bare så morsomt ut.

"Klar, ferdig, gå!!" Ropte tante Nina og Julie fór av sted. Emm, var det et eller to galoppsteg jeg så? Jepp, Julie hadde faktisk galoppert litt. Tante så det også, ikke bra. Julie merket nok at det gikk litt fort så hun fikk Embla i trav. Julie gjorde det bra hele veien helt til hun kom til hindrene. Embla snubla i to av dem og så var de i mål." Vel, du leverte raskest men vi må trekke i poengene dine og da får du, 4,48. Nesten like mye som Hanna." Tante Nina smilte til datteren sin før hun ropte opp neste." Markus! Det er din tur nå." Markus red Katastrofe til start før de begynte." Klar, ferdig, gå!!"

Hmm, jeg tror at Katastrofe hadde sin katastrofale dagen sin i dag. Hun prøvde på masse tull, bukket, prøvde å rive tøylene ut av hendene på Markus og mye annet. Markus var nok vant til dette. For han satt bare helt rolig som om det var et lam han red på. Alt dette skjedde mens Markus travet i vei. De kom seg faktisk gjennom hele løypa uten en eneste feil. Tiden dems var sikkert den beste hittil, også.

"Wow, Markus. Det var veldig bra. Tiden din ble 4,26. Du ligger på første plass!" Roste tante Nina." Ey, det vil nok ikke vare så lenge." Lo onkel John." Ja, da var det din tur." Sukket tante Nina. Hun visste nok at onkel John ville gruse oss alle." Klar, ferdig, gå!"

Vel, jeg har nok ikke noe å si om onkel John. Bortsett fra at han vant(som dere sikkert tenkte). Markus på andre plass og jeg på tredje. Jeg fikk en skjokoladeeske og jeg vet ikke helt hva de andre fikk. Men jeg var veldig stolt over meg selv. Vi hadde hatt det kjempegøy. Og det håpet jeg det ville bli mer av.