Villhestene

Del 4

" Hanna, Hanna, du må våkne. Toget går om en time." Sa mamma og strøk meg på kinnet." Jada, jeg skal stå opp. Bare sove litt til...." Mumlet jeg." Ikke noe mer soving nå. Opp å stå." Sa mamma og reiv dyna av meg og begynte å kile meg." Hihihihi, slutt da hihi." Fniste jeg." Jeg går ned nå og hvis du ikke kommer skal jeg gi deg en overaskelse!" Sa mamma og gikk ut. Sist gang jeg hadde fått en overaskelse av mamma hadde hun helt isvann over meg. Jeg sto opp og tok en dusj, føna og børsta håret, tok på meg klær og gikk ned." Der kom du. Skulle tro du var limt fast i senga!" Sa pappa og rakte meg en tallerken med en brødskive på." Vi begynner å ta bagasjen i bilen, kom ut når du er ferdig." Sa mamma og gikk ut døra. Da jeg var ferdig gikk jeg ut i bilen. Så begynte vi å kjøre." Husk å sende postkort til oss da." Sa mamma." Det skal jeg huske." Sa jeg." Men tenk om du får det så morsomt å glemmer det da." Sa pappa og blunket/blinket lurt med øyet. Jeg himlet med øynene." Hade da jenta mi." Sa mamma og ga meg en klem når vi kom fram til togstasjonen." Ja, kos deg masse, vi er veldig glad i deg." Sa pappa og ga meg enda en klem." Hade bra, jeg er veldig glad i dere og." Sa jeg og gikk inn på toget. Og en liten stund senere satte det seg i bevegelse. Jeg vinket til foreldrene mine helt til de var ute av syne. Nå måtte jeg vente 24 timer. Ja, så lang tid tok det å kjøre til tante og onkel. Ungene dems heter Jonas og Julie. Julie er like gammel som meg og Jonas er to år eldre. Jeg har møtt Julie noen ganger og hun virker ganske grei. Jeg begynte å bli ganske trøtt så jeg gikk inn i sovekupeen(?). Jeg gledet meg litt til i morgen, det ble sikkert ganske gøy. Jeg får bare vente og se.

Neste dag:
Jeg våknet av snorking fra senga over meg. Frokosten var sikkert klar allerede. Jeg gikk inn til der frokosten var og smørte meg to brødskiver med syltetøy. Jeg satt meg med et bord og spiste. Da jeg var ferdig pakket jeg sammen tingene mine og ventet på at toget skulle stoppe. Landskapet var veldig fint, jeg kunne se mange dyr som jeg aldri hadde sett før. Da toget stoppet gikk jeg ut å så neg omkring det var ikke så mange her men det var vanskelig å finne de jeg lette etter." Hanna! Vi er her borte!!" Ropte noen. Jeg så meg rundt og så et par hender vinke. Jeg gikk bort og der sto tante Nina og onkel Jhon." Hei." Sa de." Hei." Sa jeg." Var togturen fin?" Spurte tante Nina." Ja." Sa jeg. Alle virket så hyggelige som jeg hadde tenkt. Gledet jeg meg til å bo med dem?