Villhestene

Del 24

De neste dagene var bare avslappende. Ingenting var unormalt og jeg og Julie hadde fine rideturer sammen. Mamma og pappa hadde jeg helt glemt og bare om en uke skulle jeg dra." Nå? Skal vi ta en liten tur?" Spurte Julie en dag vi ikke hadde noe å gjøre." Kan vi godt." Jeg trakk på skuldrene." Du vet, i dag skulle det stevnet jeg ikke kunne være på arrangeres." Sa Julie helt fra det blå. Stevnet hadde jeg egentlig helt glemt. Lilli hadde blitt halt og kunne ikke delta, Julie hadde vært veldig lei seg." Det var veldig synd at du ikke kunne delta." Sukket jeg." Men du! Vi kan jo ha et lite mini stevne her hjemme!" Utbrøt Julie." Ja!!! Det høres kjempegøy ut! Vi kan ha sånn..." Jeg og Julie bablet i vei om hvordan vi skulle ha det "stevnet" og hvor det skulle være og sånt. Vi pratet i vei bort til stallen. Til og med når vi gjorde klar hestene." Skal du ri på Embla?" Spurte jeg. Julie nikket.

Vi gikk ut og hoppet på hestene." Vent! Skal vi ta med Chica på turen? Vi trenger jo ikke gå så langt opp i fjellet." Jeg så håpefullt på Julie. Hun nølte før hun svarte." Ok, men det blir ikke så langt. Vi kan gå en liten tur med henne, ri tilbake, sette henne igjen og så rir vi på en ordentlig tur." Sa Julie." Du kan ta henne, Hanna. Hvis du vil da." Julie rakte meg en liten grime og et langt og fint leietau." Så klart jeg vil! Tusen takk." Jeg nappet det ut av hendene hennes og løp bort til der Chica sto. Hun jagde en liten sommerfugl da jeg ropte på henne." Chica!" Hun skjøv ørene fremover og galopperte mot meg." Jeg er glad for å se deg og." Sa jeg da Chica ga med et lite slikk på nesa. Grima var visst ikke så skummel så det var lett å få den på. Jeg hektet på leietauet og leide den lille spretne hoppa." Der kom du ja. Kanskje Chica og Embla kan bli gode venner?" Julie rakk nesten ikke å si det før Embla vrinsket mykt til Chica og Chica vrinsket mykt tilbake. De snuste på hverandre og ga hverandre noe som lignet på en klem." Det ser ut som om de er gode venner." Smilte jeg." Ja, skal vi dra?" Smilte Julie tilbake. Jeg nikket og vi satte av gårde.

Stien var blitt litt tynnere. Vi var ti minutter unna. Chica begynte å bli sliten." Kanskje vi burde snu nå? Chica virker litt sliten." Mumler jeg." Du har rett, Hanna. Vi kan snu nå." Vi snudde hestene for å hjem igjen. Chica rykket ikke lenger i leietauet, hun gikk nemlig rolig ved siden av Embla. Det raslet i en busk til høyre. Hestene skvatt. Det ristet litt igjen. Julie kikket bakover." Du så det du og?" Spurte hun. Jeg nikket. Det ristet litt til og ut kom det en stor fjelløve.