Villhestene

Del 20

"Hæ? Seriøst?" Sa jeg høyt. Tenk da! Et lite hjelpeløst føll oppe på det store farlige fjellet! Det var nesten til å gråte av." Men hvordan kan de vite det?" Spurte jeg." Jo, fordi moren til føllet hadde masse melk på seg og da er det jo vanlig at hoppa har et føll. De prøvde å lete i innhegningen etter føllet men de fant ingen. Moren er svart så føllet kan jo også være det. Auksjoneringsfolka var litt flaue for det så de ba oss om å finne føllet og hvis vi fant det kunne vi beholde det." Forklarte Jonas ferdig." Ååååå, tenk å ha et lite søtt føll hjemme her som springer vilt rundt og leker! Det hadde vært fint. Kanskje vi kunne ha Reina som fostermor?" Julie snakket ivrig i vei om hvordan det hadde vært med et føll her. Plutselig kom jeg på at jeg ikke hadde matet de små sultne kalvene på en stund. Tenk om noen av dem lå bevisstløse i innhegningen dems!!" Når vi nevner små dyreunger." Startet jeg." Du har glemt å mate kalvene ikke sant?" Sa Julie. Hæ!? Hvordan hviste hun det?" Slapp av lille spørsmålstegn, jeg merket jo at kalvene skrek så JEG har matet dem to ganger om dagen hvor dag." Var Julie tankeleser, eller?! Jeg var bare glad for at de små kalvene hadde fått mat i det hele tatt. Ellers så var jeg litt flau." Det går bra Hanna, til og med jeg visste at du ville glemme det." Markus klappet meg på skulderen. Tante Nina kom ut av bilen og ga meg, Julie og Markus en god klem." Jeg tror dere har skjønt hva dere gjorde så vi trenger ingen prat. Men ikke skuff meg igjen!" Sa tante Nina litt strengt men ble litt blidere etterpå. Markus nikket, noe jeg også gjorde." Noen som ønsker mat?" Sa onkel John når kom mot oss." Jeg!!!" Ropte alle oss småfolk i kor.

1 halvtime senere:
Vi alle satt og spiste blonkålsuppa til tante Nina. Som vanlig var den veldig god." Vi får starte på reisen i fjellet i morgen. Julie har ikke hest så jeg lurte på om du ville være med oss?" Spurte Jonas. Egentlig hadde jeg ikke så lyst. Jeg visste ikke helt hvorfor men jeg ville være litt her." Nei, jeg har ikke så lyst. Julie, du kan ta Shadow." Sa jeg og slurpet i meg resten av det i skåla." Sikker, Hanna? Det kan bli veldig gøy." Prøvde onkel John. Jeg ristet på hodet igjen." Nei, det går bra. Bare ta Shadow du Julie." Sa jeg." Jeg kan ta han, når begynner vi i morgen?" Sa Julie." Kanskje klokka halv seks?" Foreslo Markus. Jeg holdt meg litt unna. Det var noe de andre måtte diskutere sammen, uten meg." Kan duge, enig Julie?" Jonas var enig og det var sikkert Julie også." Det går bra for meg. Vi møtes her utenfor alle sammen?" Sa Julie. Guttene nikket og fortsatte med suppa si.
"Nei, skal vi spille et brettspill eller no kort?" Sa onkel John da vi var ferdige med middagen alle sammen." Jeg blir med!" Ropte jeg og Julie i kor. Så fniste vi litt. Guttene nikket." Jeg kan rydde av maten og så kommer jeg." Sa tante Nina og tok noe opp fra boret og satte det på plass i skapet der det hørte hjemme." Kan vi spille casino?" Spurte Julie." Ja, så lenge du ikke jukser og ikke kaster kortene dine på meg hvis jeg vinner." Spøkte Jonas. Jeg begynte å le litt." Hvis det er sant skulle jeg likt å seg deg, for jeg er verdens dårligste taper! Sist gang jeg spilte kort og jeg tapte stappet jeg kortene i hundematen til hunden min og så løp jeg på rommet og hylte under puta!" Sa jeg leende." Vi kan kunkuransse om det for jeg løp ut i stallen en gang og satte meg oppå Lilli og red vekk fordi jeg tapte i stigespillet." Nå var Julie en utfordrer. Vi kom med de rareste tingene vi hadde gjort når vi hadde tapt i et spill. De andre lo så tårene trillet når den sprø historien kom etter den andre." OK, nå vil jeg faktisk spille litt kort her!" Klaget Markus og lagde et rart trist ansikt som fikk meg til å le hysterisk." Da spiller vi casino!" Ropte onkel John og delte ut kort til alle.

Vi koste oss mye den kvelden og når jeg skulle legge meg ringte jeg mamma og pappa." Hei, vennen hvordan går det med deg?" Spurte mamma i telefonen. Tårene piplet fram bak øynene og jeg tenkte plutselig på hvor mye jeg savnet familien min." Det går kjempebra! Det er veldig koselig her." Sa jeg og prøvde så godt jeg kunne slik at de ikke kunne høre at jeg var lei meg." Så bra da. Har du lært deg å ri?" Mamma lurte på mye, men jeg hadde tid til å svare på de fleste spørsmålene hennes.

Jeg snakket med mamma en god stund før jeg la meg. Senga var god å ligge i etter en laaaang dag. Øynene mine lukket seg og plutselig sovnet jeg.