Villhestene

Del 26

Jeg løp bort til det lille føllet. Hun bare lå der urørlig. Hadde hun ha sovnet ville vi ha kunne sett det veldig godt. Men nå var det ingen tegn til det. Julie og de andre kom hakk i hæl etter henne." Chica, nei. Du må reise deg! Kom igjen." Prøvde jeg. Tårene piplet frem igjen." Ring dyrlegen. Vi må gjøre det vi kan for å redde henne!" Markus kom bort til meg." Jeg tror det kanskje er kolikk." Sa han med alvorlig stemme. Jeg visste ikke hva det var men det virket ikke rette tidspunkt å spørre om det, men utfra hvordan Markus oppførte seg virket det ut som om det var en veldig farlig sykdom." Hun kan ikke ligge. Vi må få henne til å gå." Markus og Jonas fikk føllet. Uansett om hvordan hun ba om å legge seg måtte hun bare fortsette å gå.

Etter utallige minutter kom dyrlegen." Dere går inn barn. Jeg fikser dette." Dyrlegen dyttet oss litt unna og tok over. Jeg løp inn og opp på rommet mitt. Tanken på at Chica kunne dø var forferdelig. Jeg hadde blitt så kjent med det lille føllet!" Hanna?" Julie sto i døråpningen. Jeg hadde ikke lyst til å prate med henne nå. Å være i fred ville nok hjelpe litt." Gå, jeg vil være i fred." Mumlet jeg. Jeg hørte et lite OK før døra lukket seg. At Chica kanskje levde var en god ting men at Chica kanskje var død var en dårlig ting. Det var bare noen timer til middag, men så utslitt som jeg var så hadde nok du også ha sovnet. For det var akkurat det jeg gjorde.

"Hanna?" Jeg åpnet øynene, Julie sto over meg." Hmhm?" Sa jeg." Det et noen som vil hilse på deg." Julie snakket litt lavt." Kommer du?" Jeg nikket og hun dro meg opp av senga. Jeg løp etter henne ned trappa og ut. Løven lå det fremdeles. Som om den ville påminne oss om hva som kunne skjedd. Det gikk kaldt nedover ryggen min men jeg fortsatte etter Julie." Etter deg." Hun smilte. Vi var kommet til stallen. Jeg gikk inn og så. Det var nesten heeelt mørkt!!! Det var bare en liten lampe som lyste svakt. Jeg hørte et lite søtt vrinsk. Kunne det være Chica? Og hvor lenge sov jeg egentlig? Julie bare smilte til meg der hun sto i dørkanten." Hvorfor smiler du sånn?" Spurte jeg." Bare vent å se." Svarte hun. Jeg sukket og myste inn i mørket. Plutselig kom det et lite vesen springene mot meg. Jeg skjønte med en gang hvem det var. Nemlig det beste lille føllet i verden med den vakreste stjerna i panna. Det var Chica.