Hanna sin bursdag:
Det var ingen som kom inn på rommet og sang bursdagssang i år. Nei, jeg hadde ikke merket noe. Sovet tungt hadde jeg og gjort. Klokka var ni! Men jeg følte veldig trøtt. Det var ingen stemmer nede heller. Kanskje ingen hadde stått opp? Nei, dette var en gård med dyr og sånt, folk tok jo vare på dyrene sine. Jeg følte en trang til å stå opp men likevel var det som om noen ville si "sov litt lenger". Ja, det var det jeg gjorde. Jeg sov litt lenger.
1 time senere:
Nei, nå gidder jeg ikke ligge her mer. Jeg sto opp og kledde på meg. Gikk inn på badet og satte håret i en praktisk hestehale. Da tenkte jeg faktisk over at jeg hadde bursdag i dag. For i dag ble jeg 15 år. Når jeg var liten drømte jeg alltid om å bli femten, det hørtes så stort ut!Jeg smilte for meg selv og gikk inn på rommet mitt for å hente noe. Det var da jeg oppdaget noe. Et rødt silkebånd var festet til dørhåndtaket mitt. Var det liksom meningen at jeg skulle følge dette båndet? Svaret kom raskt, for på håndtaket var det også en liten lapp der det sto: Følg denne tråden til slutt, for da vil du få en overaskelse med krutt og salutt!!
Jeg smilte. Det var nok Julie som hadde skrevet dette rimet. Hun hadde aldri vært så veldig flink til det.
Jeg tok det myke båndet rundt hånda og begynte å følge det. Det gikk ned trappa, gjennom kjøkkenet, ut døra og inn i stallen. Hva var det der jeg skulle få? Spenningen var stor. Jeg fulgte det litt til før jeg kom til en bås jeg kjente godt. Jeg åpnet døra og kikket inn. Der, sto det lille føllet med silkebåndet festet i grima. Det var en liten lapp der også. Det sto: hverse god(;.
Nei, var det sant? Var hun virkelig min?" Jepp, det er hun." Julie og alle de andre dukket opp bak noen stoler. Dem hadde jeg ikke lagt merke til." Gratulerer med dagen Hanna!" Julie ga meg en klem og de andre sang bursdagssangen. Tante Nina kom fram med skjokoldekake med femten lys. Jeg blåste faktisk alle ut på en gang." Gratulerer med dagen!" Sa de i kor." Kom, vi har dekt på bursdagsfrokost til deg!" Markus dro meg bortover mot boret de hadde satt opp. Ååå, det var bare litt av en frokost! Med jordbær, krem, potetgull, ferske rundstykker, egg og bacon, fersk melk og mye mer!" Ååå, tusen takk dere!" Jeg ga alle sammen en god klem vær. Så satte vi oss ned for å spise.
Resten av dagen var bare helt fantastisk. Mamma og pappa ringte og sa gratulerer med dagen." Bestill flybilletter, vær så snill! Jeg vil bli litt lenger." Hadde jeg sagt." Som bursdagsbarnet ønsker." Hadde pappa svart og så hadde vi sagt hade til hverandre og lagt på.
Akkurat nå sitter jeg og vennene mine ved et leirbål som onkel John hadde lagd og grillet marsmelows. Gaver hadde jeg også fått. Av Julie hadde jeg fått en genser hun hadde strikket. Av Jonas hadde jeg fått en kniv, av Markus hadde jeg fått et armbånd og av onkel John og tante Nina hadde jeg fått ting til Chica. Chica skal fortsatt bo hos Julie til hun blir større men så skal hun flytte til meg. Mamma og pappa har søkt stallplass på en rideskole i nærheten og jeg håper jeg får plass til Chica der. I dag var faktisk hele familien oppe i fjellet for å se villhestene en siste gang. Og de var der!! Majestetiske og flotte. Jeg hadde faktisk sett den samme hesten som hadde truet meg. Men han kikket bare mistenksomt på meg istedenfor å buldre mot meg og knuse meg.
Snart skulle jeg dra herfra, det vil bli veldig trist. Men jeg har lært en masse! Og storkosa meg. Neste år skal kanskje Julie hjem til meg og bo hos oss. Men det er bare kanskje. For på denne plassen føler jeg meg hjemme og det er her jeg egentlig har lyst til å bli, men det går dessverre ikke. Onkel og tante har sagt at jeg kan besøke dem så mye jeg vil. Og det har jeg tenkt til. For på dette stedet har jeg opplevd den mest fantastiske sommeren av dem alle.
SLUTT

ESTÁS LEYENDO
Villhestene
De TodoHanna er 14 år og bor i byen med foreldrene og hunden hennes Max. Men da sommeren kommer får moren til Hanna for seg at Hanna skal dra til tanten og onkelen hennes. De bor høyt opp i fjellet der Hannas mor oppvokste. Tanta og onkelen hennes har to u...