Villhestene

Del 5

Julie satt allerede i bilen da vi kom til den." Hei Hanna, jeg har savnet deg kjempemye!" Sa Julie ig ga meg en god klem." Heisann, jeg har savnet deg og." Sa jeg og ga Julie en klem." Nok klemming, la oss kjøre." Sa onkel John. Vi satte oss inn i bilen og begynte å kjøre. Nå måtte vi bare kjøre 13 mil før vi kom fram. Etter en time kom vi til en kjempefin slette med blomster og sånt." Fint ikke sant?" Sa tante Nina." Det er kjempefint." Sa jeg og stirret ut av vinduet." Det er masse dyr her. Fjelløver(?), prærieulver, kaniner og bjørner." Fortalte Julie." Er det ikke litt utrygt oppi her da?" Spurte jeg." Neida, de fleste bjørner og fjelløver holder seg unna." Sa Julie." Hør, ulvene synger eller uler om du vil." Sa onkel John." Så fint!" Sa jeg og lyttet etter ulvehylene. Etter en laaaaang kjøretur var vi framme. Klokka var 22.00 og jeg var kjempetrøtt." God natt." Sa jeg." Skal du legge deg allerede?" Sa Julie litt skuffa." Ja, jeg er suptrøtt og om jeg ikke legger meg snart kommer jeg til å besvime i trappa!" Sa jeg, Julie fniste litt." Hihi, greit jeg skal vise deg soverommet ditt." Sa Julie og visste meg opp trappa til et fint soverom." God natt, sees i morgen." Sa Julie og gikk ut." God natt Julie." Sa jeg og tok av meg klærne og krøp under den gode dyna. Jeg gadd ikke å greie håret eller pusse tenna. Etter en liten stund sovnet jeg.

Neste dag:
Ute kunne jeg høre bøtter som skranglet, sultne kuer som rautet og hester som vrinsket. Jeg sto opp og tok på meg klærne mine, så gikk jeg ned i første etasje. Huset var så koselig men veldig stort. Tjukke bjelker holdt taket oppe og veggene var mørke med noen bilder på. På kjøkkenet fant jeg en lapp der det sto at de andre var ute og jobbet og at det jeg kunne ta hva jeg ville til frokost. Jeg fant fram frokostblanding og fersk kumelk. Så satt jeg meg bed på det store boret. Etterpå satte jeg tingene på plass og gikk ut." God morgen." Sa jeg til Julie." Hei, du sov veldig lenge. Jeg prøvde å vekke deg men du bare kastet sokken din på meg." Sa Julie og fniste." Oi! Sorry, det pleier å skje." Sa jeg." Det går bra, men du! Jeg har noe jeg vil at du skal gjøre daglig." Sa Julie." Hva da?" "Jo du skal mate kalvene." Sa Julie." Men får de ikke melk fra moren sin?" Spurte jeg." Nei ikke alle, noen kalver mister moren sin eller moren ikke vil ta seg av dem." Sa Julie." Greit men du må si hvordan jeg gjør det da." Sa jeg og kastet et blikk mot de sultne kalvene." Kom så skal jeg vise deg." Sa Julie og gikk inn til kalvene." Du tar denne bøtta og holder den sånn at alle får, noen kalver er litt grådige så pass på at de ikke får mest. Du kjenner kalvene igjen på flekkene." Fortalte Julie." Det virker ikke så vanskelig." Sa jeg." Nei det er ikke det, prøv da vel!" Sa Julie og rakte meg bøtta med for. Kalvene strømmet bort til meg og skubbet hverandre for å få mat. Da den var tom satte jeg den utenfor innhegningen og så gikk jeg ut." Nei god morgen lille bjørn." Sa onkel John." God morgen." Sa jeg." Hvis du ikke har noe å gjøre har jeg noe jeg vil du skal gjøre." Sa onkel John." Ehh, hva da?" Spurte jeg." Du skal lære å ri."