Villhestene

Del 15

"Oi! Stakkars Julie!" Hadde Markus sagt da jeg kom fram og fortalt han hva som hastet." Vi MÅ hjelpe Julie hun.." "Vi?" Avbrøt Markus meg." Jaa, hvis du gidder å hjelpe meg da." Sa jeg og tok armene i kors." OK, jeg kan være med. Men da må vi dra snart, de skal jo øverst i fjellet for å samle siste resten av villhestene." Sa Markus." Nemlig." Sa jeg." Det ser ut som om du og Shadow ikke har spist frokost. Jeg skal hente litt mat til hesten mens du går inn å lager deg en brødskive." Jeg nikket meg enig i det.

Inne hos Markus var det veldig koselig. Det så ut som foreldrene ikke var hjemme. Jeg gikk inn på kjøkkenet og kikket inn i kjøleskapet etter noe spiselig. Jeg fant litt ost og skinke og tok et av rundstykkene som var i brødboksen. Jeg spiste to rundstykker før jeg gikk ut igjen." Fikk du i deg noe mat?" Spurte Markus." Ja, gode rundstykker foresten." Sa jeg." Så bra, jeg har skiftet og Shadow har fått mat så jeg skal bare sale på hesten min katastrofe. Ikke bli redd for han pågrunn av navnet det er bare en gang i uka han er rampete. Og det var han i går." Sa Markus og lagde en liten grimase. Jeg lo. Mens Markus gikk for å sale på hesten hans stillet jeg inn stigbøylene så de passet meg. Så slengte jeg meg i salen og ventet på Markus.

Fem minutter senere kom han ridene på Katastrofe mot meg." Klar?" Spurte han, jeg nikket og vi satte i gang. Etter en liten stund satte vi over i trav. Stien vi red på var nydelig og det var blomster på begge sidene av den." Nå begynner oppstigningen." Advarte Markus meg. Da vi kom til en veldig bratt sti spurte jeg." Skal vi virkelig ta den stien?" Markus nikket." Uheldigvis." Sa han. Jeg kjente av høydeskrekken kom krypende oppover beina mine og tok over meg." Det vil gå kjempebra, tenk at hester ALDRI kaster seg utenfor et stup uten grunn. Og når vi går oppover må du lene deg fram i salen for å avbelaste hesten." Sa Markus." Og vær helst 30 meter bak meg." Sa han over skuldren. Markus var så modig og trygg som det gikk an å bli mens jeg var livredd. Når vi kom til det bratteste punktet hadde jeg begravet hodet mitt i manen til Shadow. Han skled på glatte stiner og snublet på løse steiner. Jeg lukket øynene og tenkte at min første ridetur i fjellet ikke skulle bli så skremmende." Du kan åpne øynene nå." Sa Markus. Jeg så meg rundt og det var helt nydelig her oppe." Og bare vent til vi skal ned igjen." Sa Markus alvorlig." Nei det kan du ikke bare mene!" Sa jeg skremt. Så sprutet Markus ut i latter." Neida, selv ikke en stuntmann ville gjort det der." Lo Markus." Det er ikke noe morsomt!" Kjeftet jeg." Unnskyld, men jeg har en plan om hvordan bi skal få Lilli tilbake hvis hun er der da. Det kan jo være at hun ble stjelt." Sa han alvorlig." Greit, du må gjøre nøyaktig det jeg sier du skal gjøre." Sa han og jeg nikket meg enig." Du skal vente i en buskene der hvis det er noen der og vente på mitt signal. Når du hører det skal du spurte fram og jage hoppene i retningen min da skal jeg prøve å få tak i Lilli med lasso. Men jeg må også prøve å avlede hingsten så det kan vi ikke får tak i Lilli. Signalet mitt er en plystrelyd." Sa han og demonstrerte." Det er greit jeg skal ikke skuffe deg." Sa jeg og vi skrittet for å se om det var noen hester der. Og det var det.