Villhestene

Del 14

Hun var kjempeflink! Julie fløy over alle hindrene." Du er så flink!" Roste jeg henne. Da Julie var ferdig fiksa hun Lilli og sånt før vi gikk inn for å lage middag. Tante og onkel og John kom ikke hjem før om tre dager. De skulle sove under open himmel og hjelpe til med hestene." Middag!" Ropte Julie." Kommer!" Ropte jeg tilbake og gikk til kjøkkenet." Mmm, det lukter godt." Sa jeg og tok litt tomatsuppe som Julie hadde lagd til middag." Håper det smaker." Smilte Julie og tok litt suppe til seg selv.

"Nam." Sa jeg da jeg var ferdig." Gidder du å hjelpe meg med oppvasken?" Spurte Julie og slurpet i seg de siste restene." Selfølgelig." Sa jeg og smilte." Takk." Julie smilte tilbake. Etter vi hadde satt alt i oppvaskmaskina hentet Julie ludo og vi spilte til jeg vant." Gjesp, jeg begynner å bli veldig trøtt." Gjespet Julie." Vi kan gå å legge oss." Sa jeg og gjespet. Den natta lå jeg og Julie på mitt rom. Men jeg hadde aldri klart å sove hvis jeg hviste om hva som skulle skje i morgen.

Neste dag:
"Neeeeeeei!! Hun er borte!" Julie skrek så høyt at jeg våknet." Jeg vil aldri se henne igjen!" Julie var helt ute av seg." Hva er det?" Sa trøtte jeg." D det er Lilli, Hanna. Hun er borte!" Julie sine tårer strømmet på. Den selvsikre og modige jenta var gjemt bak tårene. Jeg kikket ut vinduet som var på rommet mitt. Herfra kunne man se hestene og alt. Men Lilli var ikke en av hestene i paddockene." Hvor er Lilli?" Spurte jeg og jeg skjønte med en gang at det var et dumt spørsmål." J j j jeg tror hun har dratt i fjellene med en hingst." Hulket Julie fram." Og det er ikke det eneste problemet. For det er jo villhestsamling og da kan Lilli bli hentet inn å sannsynligvis bli adoptert bort." Julie gråt enda mer." De begynner med hestene øverst i fjellene i dag." Julie var helt utrøstelig." Og da kan Lilli bli med som en av hestene." Avsluttet hun." Og vi som skulle på stevne også, ååååå." Skrek Julie i fortvilelse." Du kan finne på hva du vil i dag Hanna jeg vil helst være alene." Sa hun og gikk ut av rommet. Jeg måtte gjøre noe for å prøve å få Lilli tilbake. Og det hadde jeg tenkt til

"Jeg drar en tur til Markus, fu trenger ikke å vente med middagen." Ropte jeg fra døra." OK." Svarte Julie. Jeg gikk ut av døra. Julie hadde fortalt at Markus skulle dra hjem i dag så han var den eneste som kunne hjelpe meg. Den eneste måten å nå raskest fram til han var å ri. Dette gjør jeg for Julie tenkte jeg da jeg gikk for å hente Shadow som sto i en av paddockene. Jeg gjorde verdens raskeste puss på han før jeg salte på han. Stigbøylene var alt for lange men det fikk være, jeg måtte komme fram til Markus fortest som mulig. Jeg tenkte han sikkert ville hjelpe. Jeg slengte meg opp i salen før jeg galopperte av gårde. Noe som sikkert var litt av et syn.