Villhestene

Del 27

Hun overlevde!!! Jeg var bare så glad. Chica vrinsket mykt. Jeg smilte og ga henne en god klem." Dyrlegen måtte trylle litt for å få henne tilbake." Julie smilte." Du kan si hun svevde mellom liv og død. Ingen vet ikke helt hva som feilte henne, men det viktigste er at hun er tilbake." Jeg ga Chica enda en klem." Jeg er så glad det går bra med deg." Jeg grov nesen inn i den myke, lille manen." Jeg er veldig glad hun overlevde." Smilte jeg. Julie nikket." Vi tar henne ut til Lilli og lar henne stå der med henne. Mamma sier det er middag." Julie forsvant ut døra og jeg tok tak i manen til Chica før vi gikk side om side bort til Lilli. Føllet vrinsket glad og det samme gjorde Lilli. Jeg slapp henne inn og så på en stund før jeg gikk inn. Lukten av noe godt strømmet inn i nesa mi." Mmmm, egg og bacon." Mumlet jeg til meg selv. Jeg gikk inn i stua der alle satt. Tante Nina, onklel John, Jonas, Markus og Julie. Smilet mitt var bredt og stort." Nænen, der kommer du. Kom og sitt! Vi sparte litt til deg." Sa onkel John med munnen full av mat. Jeg satte meg ned ved siden av Markus. Jeg smilte litt til han og fikk et fint et tilbake." Men hvorfor fulgte den fjelløven etter dere?" Spurte Jonas. Jeg hadde ikke så lyst til å snakke med det, men vi måtte jo si det en gang uansett." Hmm... Jeg vet egentlig ikke. Den bare kom fram og satte etter oss." Jeg snakket ganske lavt." Det har nesten aldri skjedd at en fjelløve setter etter mennesker, og i værtfall veldig sjeldent at den følger folk helt ned til gårende sine. Man skulle tro den bare ga opp." Sukket onkel John." Det var litt rart, ja." Julie så ned i maten sin. Jeg hadde ikke lyst til å prate mer om dette. Nesten vær gang noen nevnte noe om det fikk jeg frysninger og en forferdelig følelse som forteller meg hvor nærme jeg var døden." Nei, vi prater om noe mer hyggelig." Markus skjønte nok at det ikke var noe særlig for meg og Julie og snakke om det. Jeg ga han et takknemlig blikk." Du! Jeg og Hanna har noen planer om ha et "mini" stevne!" Utbrøt Julie." Ja! Det var en god idé. Vi kan ha det i over i morgen." Jeg tror Markus likte den idéen.

Alle pratet en stund før jeg sa at jeg skulle legge meg. Jeg forsvant opp trappa og inn på badet. Klærene mine lå i en haug på gulvet. Jeg tok dem med inn på rommet. Senga virket som et varmt syn der den sto i det ene hjørnet. Jeg slang meg ned og lukket øynene med et smil. Det var bare såååå deilig å ligge her! Og før jeg visste ordet av det, sovnet jeg.